Gruppe 1 sin vurdering av avisprosjektet

Hva synes vi om avisens helhetsinntrykk?
I skrivende stund er vi ikke helt fornøyde med helhetsinntrykket. Dette skyldes at verktøyet i PedIT antakelig ikke fungerer slik det skal, og vi får derfor ikke endret fonter og størrelser slik vi ønsker. Vi har imidlertid bedt om hjelp fra PedITsupport og regner med at alt vil se pent ut innen leveringsfrist.
Neste dag fikk vi svar fra PedITsupport som fortalte om problemer med formateringer som følger med når man limer inn fra andre programmer. Med litt knoting, prøving og feiling har vi fått på plass fonter i alle artiklene som er så godt som like hverandre. Oppsettet med ulike kolonnestiler synes vi ser bra ut. I den tredelte kolonnen valgte vi å legge Facebook-skjermkuttet mellom to bilder for å få symmetri.

Vi ser at artiklene våre kanskje bærer litt lite preg av å være nettavis-artikler, spesielt feature-artiklene våre som blir i lengste laget. Men vi tror likevel, med tanke på målgruppen vår, at artiklene vil tjene hensikten.
Vi synes vi har fått en god rød tråd gjennom artiklene, og at det er viktige saker vi har fått fram.

Hvordan fungerte arbeidsprosessen?
Vi er svært fornøyd med samarbeidsklimaet på gruppa, og fikk gjort veldig mye allerede på det første skypemøtet. På idémyldringsstadiet var det SKYPE som ble vår største utfordring. Ikke alle på gruppa fikk god nok lyd, så vi måtte bruke telefon i tillegg.
Underveis måtte vi gjøre noen justeringer i forhold til planene, men i det store og hele ble det slik vi planla. Skriveprosessen og tilbakemeldingene på hverandres arbeid gikk veldig smidig fordi alle er fleksible og setter produktet foran seg selv.

Var noen av sakene en utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom-plakaten?
Ett av intervjuobjektene ble det nødvendig å holde anonymt. Det hun hadde å fortelle, var av en slik karakter at det ville bryte med Vær-Varsom-plakaten å navngi henne, for eksempel punkt 3.1. Det ville gå ut over hennes datter, og hun ønsket selvfølgelig ikke dette selv heller.

Hva har vi lært av nettavis-prosjektet?
En del praktiske detaljer har vi fått med oss, f.eks. om hva som egner seg av fonter på nettsider. Vi har lært litt om sjangre og hvordan nettavisen skiller seg fra papiravisen, og vi fikk også repetert litt om å drive prosjektarbeid. Nettavisprogrammet til PedIT har vi også lært litt å kjenne. Programmeringen synes vi er litt vel tungvint, og ved bruk i undervisning ser vi for oss at læreren vil måtte bruke i overkant mye tid for å få nettavisen opp og gå. Man skal være ganske erfaren innen IKT for å kunne ta det i bruk, og særlig for å få til en avis som ser bra ut.

Heidi Albertsen
Ingebjørg Mikaelsen Lyster
Magnus Myran Rosnes
Bjørn Inge Skauen

Avis sjangre

Det er tre hovedgrupper med avissjangre: Nyheter, feature og kommentarer. Her vil jeg ta for meg nyhet og feature.

Nyhet
Må være noe nytt. Det kan godt ha skjedd for lenge siden, bare ingen det ikke er kjent før nå. En nyhet må ha betydning for mange mennesker. Nyheter kan deles inn i positive og negative nyheter.

Nyhetsartikkel
Som nevnt over må det være noe nytt, eller noe som ingen kjenner til fra før selv om saken ikke er helt ny som er av stor betydning for mange mennesker. Det er den vanligste journalistiske sjangeren og den forteller om en aktuell hendelse. Nyhetsartikkelen består av tittel, ingress og brødtekst. En nyhetsartikkel starter med en kort overskrift hvor hovedpoenget blir presentert. Det er viktig at både overskrift og ingress skal vekke oppmerksomhet. Denne artikkelen skal gi svare på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, når, med hvilken konsekvens ofte allerede i ingressen. Det er viktig kun å holde seg til fakta. Brødteksten skal være utfyllende med informasjon og bakgrunnsstoff. Mellomtitler gjør teksten med lesevennlig. Et nyhetsbilde har klare forventinger å innfri. Det bør kunne svare på noen av følgende: Hvem, hva, hvorfor og hvordan.

En nyhetsartikkel er bygget opp som en omvendt pyramide, en pyramide med spissen ned og bunnen opp. Hvor det viktigste stoffet kommer først og det minst viktige kommer til slutt. Gjennom kun å lese overskrift og ingress samt eventuelt bildene skal det være mulig å få med seg hva saken handler om og om det er interesse for å lese resten av artikkelen. Det er spesielt viktig at nettaviser følger dette mønster da nettlesere har veldig lett for å scrolle nedover sider og kun lese små deler av hver side. Ved behov vil en slik oppbygning av en artikkel også kunne gi redaksjonen mulighet til å forkorte artikler ved liten spalteplass.

Jo Beck-Karlsen journalist og forfatter mener en reportasje bår ha følgende kjennetegn:
1. Den skal være oppsøkende, dvs. journalisten skal være tilstede der det skjer.
2. Den bør ha et personlig preg. Den kan godt være vurderende, analyserende, personlig skildrende og kan være skrevet i 1. person (”jeg”-form).
3. Den er ikke alltid nyhetsavhengig (unntak er nyhetsreportasje). Den kan ta utgangspunkt i en hendelse eller nyhet, men kan godt også handle om et tema, en idé osv. Reportasjer som handler om noe annet nyhet, blir kalt for featurereportasje, Forskjellen på en nyhetsartikkel og en featuresak er at den sistnevnte er tidløs.
4. Allsidig belysning, dvs. tema skal belyses fra forskjellige synsvikler gjennom grundig kildearbeid.
5. Reportasje bør veksle både i tempo og rytme, i synsvinkel og i bruken av journalistiske virkemiddel.
6. Reportasjen består av flere element og framstår som en helhet.
7. Den forteller en historie til leseren
8. Reportasjen bør ha karakteristiske skildringer av mennesker og miljø.
9. Den appellerer til følelser, kan bygge opp sympati og antipatier.

En journalist skal hele tiden etterstrebe og være så nøytral og objektiv som mulig i alle saker. Han skal være upartisk og dekke alle sider ved en sak.
Det er utarbeidet flere sette med kriterier hvorav to må være tilstedet for at en sak er en nyhet.

Øystein Sande har sammenfattet ni nyhetsfaktorer:
1. Aktualitet. Ny sak, ukjent fro de fleste i nær tid.
2. Vesentlighet/informasjonsverdi. Saken skal ha stor betydning for mange da den blir publisert. Vesentlig sak i samfunnssammenheng og konsekvens for mange.
3. Nærhet/identifikasjon/personifisering. Geografisk nærhet, nordmenn i utlandet involvert, kunne trekke fram en person leseren kan identifisere seg med.
4. Sensasjon. Noe nytt, annerledes og uventet.
5. Konflikt. Vold, drap, konflikt og krig
6. Eliteperson/-nasjon. Ting som skjer i for eksempel USA kan ha ringvirkninger i andre land. Tilsvarende med politiske og religiøse ledere. Deres ytringer har mer betydning enn mannen i gata.
7. Konsonans. Nyheten må samsvare med forventninger hos leserne, med deres mentale forestillinger om hvordan verden er.
8. Nyhetskontekst. Det er lettere å etterfølge en allerede etablert nyhet med oppdateringer /oppfølgingssaker.
9. Omfang. Jo flere av nyhetskriteriene en sak oppfyller, jo større nyhetsverdi har den.

Feature
En features kjennetegn er at den skal være lettlest, ganske fri i form og oppbygging samt at det godt kan tas i bruk litterære virkemidler. Feature er en avisartikkel som skal informere og underholde leseren, men den kan like godt være saklig og nøktern. Journalisten er tilstedet og en del av teksten. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentalekser og symboler. Feature er en subjektiv sjanger og hele artikkelen skrives gjennom journalistens øyne. En feature kan handle om hva som helst. De tre feature sjangrene, portrettintervju, temaartikkelen og featurereportasjen har til dels flytende grenser mellom seg. Reportasjer er bygget opp etter skrivemodellen ”fisken”. Fisken begynner med munnen som skal gripe tak i leseren, kroppen skal inneholde all viktig informasjon og halen skal inneholde avslutningen og den være overraskende.

Vi finner ofte feature artikler i avisenes helgeutgaver. Journalisten har mulighet til å leke seg med utsnitt og vikler med bilde i en feature slik at bildet skaper den rette atmosfæren.
__________________________________________________________
Kilder:
http://www.avisiskolen.no/avisweb/tekst/teksjang.htm#
http://www.scribd.com/doc/15256750/Oppgave-om-avis-og-avisgenre
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst

Lydproduksjon for web

Denne uka jeg som dere ser under testet ut Gabcast. Det var en liten utfordring for min del. Magnus veiledet meg litt og har tipset meg om at det kunne være lurt å ha to sier opp på en gang. Den ene var Gabcast før innlogging og den andre innlogget. På den måten kunne jeg lese bruksanvisningen og gjøre samtidig. Leksjonsteksten var også bare et tastetrykk unna. Det gikk veldig bra helt til jeg kom til RSS Clients (including iTunes). Herfra måtte jeg prøve meg fram, men jeg fikk det til. Koden kom opp og den ble limt inn i gruppebloggen og en i min egen blogg. Det tok litt før jeg følte at jeg hadde taket på det, og det ble enda bedre når jeg hjalp Ingebjørg litt også.

Ingebjørg lærte meg å bruke en for meg morsom sak i Skype, nemlig å dele skjerm. Det var veldig nyttig i denne sammenheng. Jeg så hva hun hadde og gjorde på sin skjerm. Fantastidske greier!

Dropbox har virkelig blitt en ny favoritt. I stedet for å sende som vedlegg sender jeg nå bare lenka. I Dropboxmappa høyreklikker jeg på fila, velger Dropbox og så Copi Punlik Link og vips så har en lenke jeg for eksempel kan lime inn i en mail. Supre greier.

Jeg har lyst til å nevne litt om gruppa mi her også. Vi fungerer veldig godt sammen og vi deler og hjelper hverandre. For meg er det viktig at jeg mestrer alle deler, ikke bare det jeg skal gjøre, og nettopp her føler jeg at vi jobber godt. Vi har også vært så heldige å få en ny gutt på gruppa, Bjørn Inge og det er gøy.

Jeg har tidligere skrevet på forum at jeg reflekterer en del over tiden etter endt studie. Hvordan skal jeg klare å følge opp mine kunnskaper og ferdigheter videre? Utviklingen går jo så fort og hvordan skal jeg få greie alle de nye verktøyene. Det burde holdes oppdateringskurs for tidligere deltagere av dette kurset. Samtidig så tenker jeg at det skal bli søren så artig å lære dette bort til både barn og voksne. Jeg har kjøpt et lite kamera som også har mikrofon på Clas Ohlson for ca.200 kr, jeg har lastet inn Skype på datamaskinen jeg har i klasserommet som også har smarttavle og jeg har gjennomført en Skype videosamtale med elevene i min 4. klasse. Kun et par stykker kjente igjen symbolet fra data’en hjemme og sa at mamma brukte det. For alle de andre var dette en stor nyhet og de syntes det var kjempekult. Som elever flest så er de nysgjerrige og stilte mange relevante spørsmål. Vi gikk gjennom skjermbildet sammen slik de fikk et innblikk i hva det meste var og hva det kunne brukes til. Da vi kom til den delen av venstremargen der det står hvor mange samtaler/brukere det er der i øyeblikket, var det en som bekymret rakk opp hånden og lurte på om alle de 17 millionene andre hørte hva vi sa til hverandre. Dette ble en suksess de var enige om at jeg måtte skrive om dette på neste ukebrev slik at de hjemme kunne lære det og laste det ned til maskinen hjemme.

Fra Gabcast til Podcast

Gabcast! Øvelse #1 - trening

Lydproduksjon for webb

De siste dagene har jeg skritt for skritt jobbet meg gjennom ukas pensum. Her var det noe nytt og noe kjent. Gruppa her allerede brukt Skype gjennom hele høsten så den mestrer jeg godt og Audacity har jeg en del trening med fra kurs 1, men Palmela og Dropbox var nye.

Det var heller ingen utfordringer i få disse installert på maskinen. Siden det ikke var mulig for gruppa å samles før fredag brukte jeg tiden fram til da å teste ut de nye verktøyene. Jeg har virkelig lekt meg gjennom å ringe opp Echo/Sound Test Service i Skype og ta opp samtalen med Palmela. Etterpå hentet jeg opp samtalen i Audacity, redigerte og la flere lydspor. En morsom intro før samtalen og en avslutning etter samtalen. Detter ble dette eksportert som MP3 fil og denne ble deretter droppet i min Dropbox. Siden jeg da ikke visste mine medstudenters Dropboxadresse. Ble de bare liggende der inntil videre. Jeg fant imidlertid ut hvordan jeg kan dele Dropbox’en med gruppa mi. Dette har vært veldig gøy og til nå har jeg ikke møtt de store utfordringene, ikke noe screaming enda.

Gruppearbeidet startet med en Skypekonferanse hvor vi gjennomføret en idémyldring. Underveis tok vi alle opp deler av samtalen med Palmela Call Recorder og bearbeidet lydfila i Audacity. Det tok ikke lang tid før vi ble enige om både tema og sjanger som vi alle var fortrolige med. Vi kjøret problemstillingene våre gjennom trakta til vi fikk spisset den ned dit vi ønsket. Vi fordelta roller og vi laget avtale om at vi til neste samtale skulle forberede oss på gode argumenter både for og imot. Neste var det enighet om å ta et ”stunt” opptak uten manus.

Selve opptaket gikk bra, men vi opplevde tekniske utfordringer i form av ustabil Skype, lydkvalitet og til tider frafall av nett. Vi ble enige om vi ikke er ”proffe” og ikke har et profesjonelt lydstudio. Vi driver faktisk med øvelser innenfor et nytt og ukjent område i hvert fall for oss tre. Deretter fordelta vi følgende oppgaver til neste gang: Dropbox, lydforbedring og begynne på pdf’en. Søndagens Skype bestod i en gjennomgang av hva alle hadde gjort.

Jeg ser potensielle utfordringer for lærer som skal gjennomføre liknende i en elevgruppe. Det er ikke mulig å ha full kontroll over hva alle elevene gjør til enhver tid. Derfor er det av stor betydning at elevene allerede har stor grad av mediedanning. En mulighet for å unngå at elevene bruker materialer uten tillatelse, er å gi de gode og varierte nettadresser med fri bruk, de finnes der ute.

Jeg er av den mening at det er viktig å trekke elevenes bruk at digitale medier i fritiden inn i skolen innefor trygge rammer. Også i skolehverdagen oppstår det ofte tekniske utfordringer liknende de jeg har nevnt ovenfor, det er hverdagen det. Ikke minst må skolene ha utstyret som trengs og det har vi alle gjennom høsten og vinteren lest at ikke alle skoler har. Heller ikke kompetente lærere til å bruke det.

Problemstilling og produktmål

Mediedanning og mediepedagogikk

Dagens barn vokser opp i en digital tidsalder med uendelige læringsmuligheter hvor utviklingen går med lynets hastighet og medienes makt er stor. Erfaring viser at nye medier ofte blir ungdommens medier og i mine øyne er en av grunnene til dette at medienes innhold ofte er rettet nettopp mot unge mennesker.

Gjennom KL06 er digitale ferdigheter innført som den femte grunnleggende ferdigheten. Fordi unge mennesker er storforbrukere av digitale medier og mye av denne mediekompetanse dannes utenfor skolen, stiller det store utfordringer til skolen, skoleledelsen og lærerne i forhold til deres kunnskap om, kreativitet i og holdninger til digitale medier. I skolesammenheng har det tradisjonelt vært læreren som er fagpersonen, mens når det gjelder digitale medier kan det være eleven som er den dyktigste brukeren. I dagens postmoderne mediekultur er det viktig at skoler, lærere og lærerutdanninger er oppdaterte for å kunne holde tritt med den ekspansive medieverdenen for å unngå at hierarkiet i klasserommet forskyver seg fra lærer til elev.

Mediene gjør at vi kan få hele verden rett inn i stua og det stilles spørsmålstegn til om den mellommenneskelige kontakten taper terreng overfor teknologien. Bidrar mediene til å definere oss, vår identitet, vår kultur og livsverden, blir vi mer eller mindre bevisst likheter eller annerledeshet gjennom denne globaliseringen? Dagens globale medier er også moderne danningsverktøy og her kommer dermed danningsbegrepet generelt inn, og mediedanning spesielt.

Slik jeg forstår mediedannelse så handler det om evnen til kritisk å kunne analysere digitale medier. Skolen må tilrettelegge undervisningen og vise ungdommen hva som er relevant og irrelevant informasjon. Gjennom klasseromsdiskusjoner må vi må lære elevene å se bakenforliggende budskap, lese mellom linjene og forstå faktorene og strukturene som påvirker oss i cyberspace. Ytterpunktene i medieverdenen er langt fra hverandre. Det finnes kommersielle virksomheter som bruker mediene til å tjene penger på menneskers uvitenhet og det finnes medier som kan utvikle vår kunnskap.

Jeg ser fram til å lære mer om dette emnet. Den digitale verden tar klasserommet med storm og behovet for bevisste pedagoger i skolen er voksende. Det er fort gjort og bare å akseptere informasjon både analogt og digitalt uten å sette spørsmålstegn ved ektheten av det skrevne ord. Det krever tid og innsats fra oss for å finne ut om det ligger skjulte budskap eller usannheter i informasjonsjungelen rundt oss. Men jeg tror at vi ved å legge vekt på dette i klasserommet vil føre til at dagens ungdom raskere oppnår en bedre mediedannelse enn dagens voksengenerasjon. Det er flott at det finnes regler rundt dette dilemmaet slik at individer og produkter blir beskyttet. Innenfor ekle rammer er det faktisk mye vi kan bruke å gjøre og i mange sammenheng vil vi kunne utvikle oss selv ved å tenke kreativt, prøve ut og lage materiale selv.

Jeg gleder meg til å sette dette ut i praksis.

___________________________________________________________________________________
Litteratur:
Vettenranta, S. (red.) Mediedanning og mediepedagogikk, 2007 Gyldendal Akademisk