Uheldige Kåre

Her er mitt forsøk på et manus og storyboard. Handlingen ble litt "Donald Duck", men den var morsom å lage.

SOVEROMMET

INT - SOVEROM - TIDLIG MORGEN

Kåre en vanlig familiefar sover i senga sammen med kona si. Vekkeklokka ringer. Kåre slenger ut en arm og slår av vekkeklokka, strekker seg og står opp.

KÅRE:

Jesp, jesp!

Skvetter når han sette føttene på det iskalde gulvet.

Kåre:

UHUHU, grøss og gru så kaldt det er i dag.Føttene fryser fast i gulvet jo.

Kåre kler på seg sokker, underbukse og drar jeansen på uten å dra igjen glidelåsen og kneppe knappen. Genseren slenger han over armen, mens han jesper mer.

GANGEN

INT - GANGEN - TIDLIG MORGEN

Kåre kommer inn i den mørke gangen. Han er forsatt ganske trøtt, går nærmest i søvne. Etter et par skritt på veien mot badet og morgenstellet treffer den høyre foten hans noe stort og til dels mykt på gulvet. Kåre flytter "bylten" et lite stykke på gulvet. "Bylten" er parets tre åring Robin som tydeligvis har klart å komme seg ut av senga si og sovnet på gulvet med kosebamsen sin i favnen i løpet av natta.

ROBIN:

Au!

KÅRE:

Hva i alle .... er det som skjer? Hvorfor ligger du her da? Hvordan har du kommet deg hit? Lille vennen min fikk du vondt? Pappa er veldig lei seg. Kom så skal pappa bære deg opp i senga til mamma så kan vi se hvordan det går med deg.

Kåre tar godt tak i Robin og bærer han inn på soverommet og legger han trygt plassert i senga ved siden av kona si.

Kona:

Kjære lille venne vår, hvordan går det med deg?

ROBIN:

Pappa, mamma stå opp nå, "Jobin" mat.

KÅRE:

Takk og lov det gikk bra.

Kåre gir sønn og kone hver sin klem og tar på ny fatt på veien til morgenstellet på badet. Har går ut av soverommet, gangen ligger forsatt i mørke, og forbi plassen hvor han sparket borti Robin. Etter tre nye skritt idet han runder det høyre hjørnet snidder høyrefoten borti noe, mens venstrefoten får et kanontreff på en flott lekebil. Kåre kjører avgårde på lekebilen med viftende armer og skremte skrik.

KÅRE:

Hjelp! Svarte bananer! Stopp!

Kåre ruller et par meter videre uten god balanse og får ikke tak i noe som kan hjelpe han til å stoppe. Han forsetter å fekte med armene samtidig som han sikter hendene inn på dørkarmen som er i ferd med å nærme seg litt for fort.

BADET

INT - BADET - TIDLIG MORGE

Idet hendene han treffer hver sin dørkarm treffer også lekebilen en dørterskel. Kåre opplever en bråstopp og klarer ikke holde seg fast i dørkarmen. Han faller tungt inn mot badet og i panisk reaksjon for ikke slå hodet i toalettskåla setter han hendene foran seg klare til å ta i mot den harde landingen på det flislagte badet.

Kåre:

Hjelp! Nei! Stopp! Detta går bra aldri i vælda!

Kåres hender treffer gulvet rett foran toalettet med et klask. Haka til Kåre treffer toalettskåla med et knas.

KÅRE:

Au! uhf! uh!

KONA:

Kåre, hva er det som skjer?

Hun setter bena utenfor senga, tar godt tak i Robin og løfter han opp. Bærer han inn på hans rom og legger han i sengen sin. Etterpå løper hun mot badet. Det første hun ser er er Kåre på kne foran toalettet bakfra. Kåre snur seg og hun ser blod rundt munnen hans og fortvilelse i øynene hans. Hun får han til å sette seg på gulvet, fukter et håndkle og begynner å vaske bort blodet i Kåres fjes. Hun ser at to av de øvre fortennene hans er slått ut og sårene blør.

Kona:

Kjære vennen min, dette ser ikke bra ut. Du må komme deg til en tannlege med en gang.

KÅRE:

Er du sikker? Det er vel ikke så ille.

Kona bøyer seg fram og tar opp to tenner fra gulvet som hun viser fram.

KONA:

Ja jeg er sikker, se i speilet.

Kåre ser seg i speilet og blir overrasket over skadeomfanget sitt.

KÅRE:

Uff, ja, du har helt rett. jeg ringer jobben og sier at jeg blir forsinket i dag.

KONA:

Jeg leverer og henter Robin i barnehagen i dag. Ring meg når du vet noe nytt og lykke til.

Kåre steller så godt han kan og gjør seg klar til å dra til legevakta.

Fade ut.

Storyboardet er litt utydelig, men tar det med.

Er læreren flaskehalsen?

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Til tross for at læreplanen har sidestilt ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag med det å kunne uttrykke seg muntlig, kunne regne, kunne skrive og kunne lese, viser undersøkelser at det er lang vei å gå før målet er nådd.

I enkelte tilfeller kan det være læreren som er flaskehalsen til elevers digitale kompetanse. Det er lærere rundt omkring i norske skoler som vegrer seg for å ta bruk digitale verktøy til faglig og pedagogisk bruk i skolen. Noen lærere har en tilbakelent holdning, mens andre føler at de selv ikke har ferdigheter nok til å lære opp og veilede elevene i bruken av digitale verktøy. Andre skylder på for dårlig tid. Det er så mye som hele tiden skal gjøres, papirer som skal skrives, og så videre.
Søby sier i Digital skole hver dag at digital kompetanse er en samfunns- og utdanningsoppgave. Veldig mange lærere har innsett at IKT er en ressurs og et flott verktøy å bruke i skolen. Mange av dem har lært gjennom en uformell prøving og feiling eller kollega veiledning. Andre har tatt del i mer formell opplæring privat eller gjennom arbeidsplassen. For at lærere skal kunne bruke IKT som et didaktisk redskap i undervisningen er det avgjørende at de får opplæring ut i fra sine kunnskaper i en langsiktig plan for en digital framtid. Rapporten sier videre at staten flytter ansvaret over til skoleeier fordi denne er ansvarlig for infrastrukturen. For skolenes del handler det om bevilgninger og endringer innenfra til en ny mediekultur og digital hverdag for barn og unge. Det er stor variasjon i skolenes bevissthet og kompetanse, noe som fører til økende forskjeller mellom elever og skoler. ITU Monitor 2009 viser at det er stor forskjell mellom grunnskole og videregående skole, og at elevene på videregående skole har bedre tilgang til og hyppigere bruker digitale redskaper enn elever i grunnskolen. Slik jeg forstår dokumentet så antyder de at den store forskjellen kan være at videregående skoler ledes at fylkeskommunen mens grunnskolene ledes av kommunen. I den siste tiden har alle skoler blitt ansvarlige for seg selv og den røde tråden for mange skoler har blitt frynsete. Det kan bli mer tilfeldig hva som skjer innenfor hver skole.
IKT bør også bli en større del av lærerutdanningen. Da jeg gikk på HiO var vi noen elever som valgt å ta del i IKT i praksis. Vi trodde vi skulle lære mye om dette flotte redskapet vi så var fremtiden, men de fleste av oss ble heller skuffet. Vi ble plassert på skoler som hadde IKT som et satsningsområde, de hadde fått en del ekstra bevilgninger til maskinpark. Mine erfaringer var at de brukte pedagogiske ressurser på internett som gruble.net og så videre. Det er supert det, men som sagt dette var ingen nyhet for oss. Dette er ikke lenge siden, jeg var ferdig på HiO 2005.
Det er ikke bare læreren som er deltagende i elevenes digitale kompetanse. Det er også andre elementer som kan virker inn på elevenes digitale kompetanse:
Skolens bruk av en digital læringsplattform til opp og nedlasting av filer. Noen skoler har enda ikke tatt i bruk slike.
Skolens IKT ansvarliges stillingsprosent. Det finnes skoler som kun har IKT ansvarlig i svært lav stillingsprosent.
Skolenes maskinpark og linjekapasitet. Mange skoler har gammel maskinpark. Eller de kan ha dårlig linjekapasitet sik at det blir vanskelig med mange brukere av nettet samtidig.
Tid brukt på skolen til faglig bruk av IKT. Skoler kan kun ha eget datarom som hele skolen skal dele på, ingen maskiner i klasserom. Lett tilgang tilmaskiner fører til mer bruk.
Tid brukt hjemme til faglig bruk av IKT. Lærer må legge opp til oppgaver som kan utføres på datamaskin. Det kan ikke forventes at alle elever har tilgang til maskin hjemme, men det bør være et alternativ å kunne gjøre det. Eller gi de som ikke har muligheten hjemme, ekstra tid på skolen. Legg merke til at faglig er uthevet. Mange elever sier de bruker mye tid hjemme foran datamaskinen og det gjør de nok, men mye av tiden går med til spill og underholdning.
Hjemmeforhold(foresattes utdanningsnivå). Hjemmeforhold som støtter skolens læringsform. Det er ikke en selvfølge at alle elever har dette. Mange foreldre har selv negativ erfaring med skolen som de ikke helt klarer å holde for seg selv.
Spesialisering VG skole.
Alle disse enhetene kan i følge ITU Monitor 2009 være med på å styrke eller svekke elevers digitale kompetanse. Rapporten avslutter med følgende:
”En av skolens viktigste oppgaver er å legge til rette for læring. IKT kan gi bedre kvalitet til lærers undervisning og elevers læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen. En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller hos både lærere og elever.”
Konklusjonen må bli at lærere trenger et kompetanseløft og godt nok utstyret bør være tilstedet på alle skoler slik at det ikke oppstår alt for store skiller mellom skoler, lærere og elever. Det burde kanskje være et felles krav for både lærere og elevers digitale kompetanse. Et styrende organ med tydelige forventninger og krav til alle ledd.



___________________________________________________________________________

ITU (2009) ITU Monitor 2009 – Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf