Blooms taksonomi

Leksjonen handlet blant annet om Kjelle Videregående skole og hvordan de hadde tatt for seg kompetansemålene i restaurant- og matfag. Elevens måloppnåing blir delt opp i tre grader; over middels grad av måloppnåing, middels grad av måloppnåing og under middels grad av måloppnåing.

Oppgaveteksten sier at jeg fritt kan velge et kompetansemål i et fag hvor bruk av digitale verktøy inngår som en del av kompetansekrevet. Videre skal jeg bruke Blooms taksonomi og bryte kompetansemålene ned til delmål. Denne taksonomien benytter seg av verb for å måle elevenes måloppnåelse i fag. Jeg savner noen verb så jeg har valgt å ta med verb som passer. Å sortere har jeg valgt går inn under analyse og dens begreper; dele opp, velge ut, skille ut og finne ut.

Kompetansemålet jeg har valgt er fra samfunnsfag, samfunnskunnskap 4.årstrinn. Jeg har videre tenkt at elevene jobber med et spesifikt tema hvor de skal;
”finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast” (UFD, 2006)

Analyse av kognitive nivåer
Finne – tillemping
Sortere – analyse
Produsere – tillemping(fortelle med egne ord)

Under middels grad av måloppnåelse(karakter 1 -2)
• bruke kjente Internett adresser for å finne informasjon
• gjengi informasjon
• presentere informasjon analogt eller digitalt

Middels grad av måloppnåelse(karakter 3 -4)
• finne riktig søkemotor
• beherske og bruke digitale medium for å finne aktuell informasjon
• presentere aktuell informasjon

Over middels grad av måloppnåelse(karakter 5 -6)
• finne informasjon
• dele opp informasjon
• velge ut aktuell informasjon
• skille ut relevant og identifisere troverdig informasjon
• presentere aktuell informasjon, begrunne valg og konkludere

_____________________________________________________________________________________

UDF(2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplaner for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet (internett). Tilgjengelig fra: http:// www.udir.no/grep (lastet ned 28.11.09)

Kommentar til Ingebjørg, Prinds rom

Ingebjørg har skrevet om Prinds rom og jeg har kommentert følgende:

Jeg synes også at de tre rommene til Prinds er fine. Ikke noe nytt under solens som du sier, men de gir lærer en god mulighet til å sortere roller og aktivitet i forskjellinge rom i læring.Illustrasjonen er et hjelpemiddel for lærer både i planlegging, gjennomføring og eveluering av elevenes læring.

Elev-/student-rollen i Prinds-rom og mappeoppgave M3.

Prinds har som kjent laget tre forskjellige (ikke fysiske)læringsrom; undervisnings-rommet, trenings-rommet og studie-rommet. Jeg har her prøvd å sette vi studenters arbeid med M3 inn i de forskjellige rommene. Da våre faglærere presenterte det faglige innholdet i emnet befant vi oss i undervisnings-rommet. Vi var aktive, men faglærer kontrollerte vår progresjon. Gjennom å arbeide oss gjennom leksjonene og diskutere i forum(både med medstudenter og lærere) flyttet vi oss til trenings-rommet. Her kunne vi arbeide slik vi selv ønsker og kontrollerte vår egen progresjon. Etter hvert som vi tok fatt på mappeoppgaven og samarbeidet i gruppene om autentiske emner og problemstillinger befant vi oss i Prinds-studierom. Her var vi aktive, styrende og samarbeidende på gruppene våre. I alle rommene spilte IKT en avgjørende rolle i arbeidet.

Min erfaring med vurdering

På min skole arbeides det med vurdering både lokalt og kommunalt. Vi har skolevandring hvor ledelsen uanmeldt kommer på besøk til klassene jevnlig. Vi er snart klare til å ta i bruk læringsplattformen It’s learning og vil gjennom den ta i bruk digitale mapper. Jeg har erfaring med digital læringsplattform fra Høgskolen i Oslo og gjennom Norsk nettskole. Jeg ser fram til å ta dette verktøyet i bruk fra lærersiden og ikke elev siden som jeg har gjort til nå.

Vi jobber for tredje året med IUP, individuell utviklingsplan. Til nå er vi i gang med IUP i matematikk og sosial kompetanse. Norsk skal etter planen innføres til våren. Denne arbeidsmetoden består av flere elementer; stegark, planbok, følgeperm(skryteperm) og elevsamtaler. På stegarkene står målene elevene kan oppnå gjennom arbeidet sitt og hvert steg har egne oppgaveark som elevene skal jobbe med. For hvert stegark skal elevene selv vurdere sin måloppnåelse ut i fra de tre kriteriene; kan, usikker og på vei. I sosial kompetanse er kriteriene ofte, sjeldent og av og til. Under elevsamtalen går elev og lærer gjennom arbeidene og sammen setter en måloppnåelse. Gjennom disse årene med denne typen egenvurdering, har elevene blitt flinke til å vurdere sin egen læring. Det er sjeldent elev og lærer kommer fram til forskjellige resultater.

Vi gjennomfører kartleggingsprøver, nasjonale prøver. På mitt trinn har vi periodetester annen hver uke hvor elevene svarer på spørsmål ut i fra de to siste ukes faglige arbeid. Vi har både faglige og sosiale mål på ukebrev hvor foresatte skal vurdere barna sine.
Vi har utviklingssamtaler hvor vi snakker om hvordan det har gått med elevens arbeidsmål fra sist samtale og blir enige om et nytt mål til neste samtale. Alle elevene får da en skriftlig tilbakemelding(avtale) med underskrift av elev, foresatte og kontaktlærer. Denne blir også lagt i elevmappa.

To ganger i året gjennomføres det medarbeidersamtale. Her snakker vi også om hvordan det har gått med det vi skulle jobbe ekstra med siden sist og vi setter nytt mål til neste samtale.

Alt pedagogisk personale i bygda deltar på felles kommunal skolering i vurdering gjennom Høgskolen i Østfold. Målet for studiet er å videreutvikle lærernes kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Lærerne skal etter endt opplæring kunne(egne notater):

• Forstå og reflektere over egen vurderingspraksis i lys av vurdering av læring (summativ vurdering) og vurdering for læring(formativ vurdering).
• Fortsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til større grad å involvere elevene, støtte læring og utvikling og øke elevenes motivasjon til å lære. Utvikle læringsfremmende vurderings- og læringspraksis med utgangspunkt i modeller og redskaper.
• Utvikle forståelse om vurderings betydning for elevenes læring og være villig til å ta konsekvenser av det for egen praksis. Reflektere over betydningen av hvordan den enkelte må bidra til å utvikle kollektiv vurderingspraksis. Reflektere over egen evne til å endre praksis.

Min skole har en vei å gå i forhold til Flatene skole, men vi har begynt vandringen. Jeg ser at vi har et stort forbedringspotensialet når det gjelder å foranke våre visjoner, vårt arbeid og våre planer både i personalet og for verden utenfor.