Problemstilling og produktmål

Mediedanning og mediepedagogikk

Dagens barn vokser opp i en digital tidsalder med uendelige læringsmuligheter hvor utviklingen går med lynets hastighet og medienes makt er stor. Erfaring viser at nye medier ofte blir ungdommens medier og i mine øyne er en av grunnene til dette at medienes innhold ofte er rettet nettopp mot unge mennesker.

Gjennom KL06 er digitale ferdigheter innført som den femte grunnleggende ferdigheten. Fordi unge mennesker er storforbrukere av digitale medier og mye av denne mediekompetanse dannes utenfor skolen, stiller det store utfordringer til skolen, skoleledelsen og lærerne i forhold til deres kunnskap om, kreativitet i og holdninger til digitale medier. I skolesammenheng har det tradisjonelt vært læreren som er fagpersonen, mens når det gjelder digitale medier kan det være eleven som er den dyktigste brukeren. I dagens postmoderne mediekultur er det viktig at skoler, lærere og lærerutdanninger er oppdaterte for å kunne holde tritt med den ekspansive medieverdenen for å unngå at hierarkiet i klasserommet forskyver seg fra lærer til elev.

Mediene gjør at vi kan få hele verden rett inn i stua og det stilles spørsmålstegn til om den mellommenneskelige kontakten taper terreng overfor teknologien. Bidrar mediene til å definere oss, vår identitet, vår kultur og livsverden, blir vi mer eller mindre bevisst likheter eller annerledeshet gjennom denne globaliseringen? Dagens globale medier er også moderne danningsverktøy og her kommer dermed danningsbegrepet generelt inn, og mediedanning spesielt.

Slik jeg forstår mediedannelse så handler det om evnen til kritisk å kunne analysere digitale medier. Skolen må tilrettelegge undervisningen og vise ungdommen hva som er relevant og irrelevant informasjon. Gjennom klasseromsdiskusjoner må vi må lære elevene å se bakenforliggende budskap, lese mellom linjene og forstå faktorene og strukturene som påvirker oss i cyberspace. Ytterpunktene i medieverdenen er langt fra hverandre. Det finnes kommersielle virksomheter som bruker mediene til å tjene penger på menneskers uvitenhet og det finnes medier som kan utvikle vår kunnskap.

Jeg ser fram til å lære mer om dette emnet. Den digitale verden tar klasserommet med storm og behovet for bevisste pedagoger i skolen er voksende. Det er fort gjort og bare å akseptere informasjon både analogt og digitalt uten å sette spørsmålstegn ved ektheten av det skrevne ord. Det krever tid og innsats fra oss for å finne ut om det ligger skjulte budskap eller usannheter i informasjonsjungelen rundt oss. Men jeg tror at vi ved å legge vekt på dette i klasserommet vil føre til at dagens ungdom raskere oppnår en bedre mediedannelse enn dagens voksengenerasjon. Det er flott at det finnes regler rundt dette dilemmaet slik at individer og produkter blir beskyttet. Innenfor ekle rammer er det faktisk mye vi kan bruke å gjøre og i mange sammenheng vil vi kunne utvikle oss selv ved å tenke kreativt, prøve ut og lage materiale selv.

Jeg gleder meg til å sette dette ut i praksis.

___________________________________________________________________________________
Litteratur:
Vettenranta, S. (red.) Mediedanning og mediepedagogikk, 2007 Gyldendal Akademisk

Hensynsfull eller hensynsløs publisering av bilder

CASE

Skolen skal feire 10års jubileum og det er bestemt at det skal lages fotoalbum både analogt og digitalt samt fotokollage med bilder fra den store begivenheten. Enkelte ansatte og elever er utskremte fotografer for å forevige feiringen. Dagen ble feiret med brask og bram og minnekortene ble fulle av aktivitet og glede. På skolens hjemmeside ble deltagere som mente de hadde tatt gode bilder av feiringen spurt om de kunne tenke seg å dele disse med skolen.

Så kom dagen da bildene var skrevet ut, monteringen skulle begynne og utfordringene kom som perler på en snor. For en skole som ønsker å være et godt forbilde for omverdenen, er det mange hensyn å ta i denne sammenheng. De som hadde tatt bilder måtte gi sitt samtykke til at bildene kan offentliggjøres/publiseres av andre, (Åndsverkloven, 1961 §43a).

På alle bildene hvor elever er i fokus må det tas hensyn til lov om personvern, (Åndsverkloven, 1961 §45c). Siden dette er en barneskole er det nødvendig at foresatte har gitt sitt samtykke til publisering av bilder av sine barn. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på et slikt samtykkeskjema, men gjennom å Google ”foresatte tillatelse publisering skole skjema” kan vi finne mange forskjellige tips til innhold. Virkeligheten viser altså at det er stor variasjon i skolers innhold i samtykkeskjema og hvor ofte de blir sendt ut til foresatte. Det optimale er at et aktivt samtykkeskjema blir sendt ut ved hver anledning, selv om det er samme bildet som blir brukt gjentatte ganger. Det finnes skoler som skriver på samtykkeskjema at foresatte selv er ansvarlige for å melde forandringer til skolen. I verste fall kan skolen trampe skikkelig i klaveret å avsløre elevers identitet og være skyldige i brudd på straffeloven, 1902.

Videre er det er mulig å si at en stor del av bildene kan gå under 17. mai paragrafen da dette gjelder en feiring av en viss allmenn interesse i alle fall lokalt. Videre er mange av de avbildede ikke i fokus eller blir krenket på noen måte. Skolens statue kan godt være med på bilder da den er plassert på et offentlig sted, (Åndsverkloven, 1961 §24 og 43 3. ledd).

Det er ikke bare å publisere i vei selv om vi gjør det i beste mening. Slik jeg har forstått det kan vi allikevel bruke bilder vi selv eller skolen, ikke foresatte, har tatt uten og ”spørre om lov” fra den som har opphavsrett og avbildede fordi vi da ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted.

Det er altså enke regler å følge når det gjelder publisering av bilder, det er viktig å bruke nettvett selv i beste henseende. Det er ikke alle der ute som er like hensynsfulle snarere hensynsløse.

Jeg vet at det også finnes liknende hensyn eller regler for publisering av andre filtyper.
_____________________________________________________________________
Personopplysningsloven (2000) Lov om behandling av personopplysninger [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html

Straffeloven (1902) Almindelig borgerlig Straffelov [Internett] Tilgjengelig fra Lovdata:
http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.htm

Åndsverkloven, (1961). Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43