søndag, april 18, 2010

Mediedanning og mediepedagogikk

Jeg har kommentert Monica sitt innlegg om mediedanning og mediepedagogikk

Ening med deg Monica, det er viktig å binde disse to motpolene sammen. Jeg føler også at det er riktig at skolen følger samfunnetsutvikling og derfor tar i bruk de verktøyene ungene bruker i sin virtuelle hverdag, men på en kontrolert lærerstyrt måte. Smarte tavler og læringsplattformer er en muliget. Å ta dette inn på mellomtrinnet mener jeg vil kunne fremme ungenes læring, sosiale kompetanse, nettvett og mediekompetanse. For at dette skal bli best mulig må lærere vite hva han/hun gjør.

Brukertesting

Jeg har kommentert Ingebjørg sin blogg angående brukertesting.

Jeg husker også godt dette fra IKT 1. Når eksamensproduktet skulle lages måtte den både eksperttestes og brukertestes. Ekspertene var vi på gruppa som ut i fra visse grunnleggende regler skulle teste hverandres produkter underveis i produksjonen. Dette for å gi hverandre innspill til endringer/forbedringer. Vi måtte også gjennomføre en brukertest på målgruååe til produktet. Og mine erfaringer var til dels like dine. Det var elementer som ikke hadde forutsett på forhånd som måtte forandres. Det var viktig å følge testers øyebevegelser, kroppsspråk og kommentarer. Egentlig var det gøy. Det beviser hvor viktig det er å se utenfor sin egen "boble". Der vi vet så altfor godt hva vi vil si, men det er ikke riktig sikkert vi har klart å formidle det vi egentlig ønsker og tror vi har fått fram.

søndag, april 04, 2010

En liten hilsen

Mediedesign

Jeg har sett gjennom arbeidskravene og funnet ut at jeg kanskje mangler denne.

Oppgave:
Å skrive for web betyr å fatte seg i korthet. Du skal derfor lese teksten under og beskrive det samme med så få ord som mulig uten å miste det faglige innholdet.

Tekst:
Endre bredden på kolonner
Nå er jeg sikker på at du husker frå innledningskapitlet vårt at kolonne er den stolpen som går nedover på regnearket. (Rad går bortover.;-) Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen. I Excel har du muligheten til å gjøre mange spennende valg. Du kan for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter. En måte som en av sekretærene våre alltid bruker er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter går hun til valg på menylinja. Her velger hun Format, det fører til at hun får ned en rullegardin der hun velger kolonne, og til slutt klikker hun på Beste tilpasning. Det hun vet at hun oppnår da, er at kolonnen tilpasser seg og hun får akkurat nok plass til den lengste kolonneteksten i kolonnen. En annen måte som bror min bruker er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler, for eksempel mellom kolonne C og D, det han oppnår da er at musepekeren endrer fasong og han tar tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere, alt etter hva han ønsker for kolonnen. Den siste metoden vi skal ta for oss her, er den jeg personlig foretrekker, jeg dobbeltklikker på streken mellom to kolonnetitler, og får da som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning. Det er i grunnen nok å presentere tre metoder, men det er helt i orden om du finner din egen metode for å endre kolonnebredden. Ha en så god dag som mulig!

Lykke til!

Mitt svar:
Endre bredden på kolonner
Tre måter å forandre kolonnebredden, nedoverradene, i et regneark.
1. Markøren i cella, gå til ”valg” i menylinja - Format - kolonne - Beste tilpassning.
2. Markøren mellom 2 kolonner, dra slik at kolonnene passer.
3. Dobbeltklikk på streken mellom to kolonner og de justerer seg selv.

Videoproduksjon

Jeg har reflektert litt over emnet videoproduksjon som vi nettopp har gjennomført. Mine første tanker går til leksjon 1 og oppgavene som vi skulle gjøre der. Skrive et manus Celtx og lage et storyboard. Morsomme oppgaver helt til neste leksjon kom og oppgaven der var å prøve å filme etter manuset og storyboardet vårt. Hadde vi fått den informasjonen i første leksjonen kunne vi tenkt ut ideer som faktisk var gjennomførbare å filme. Jeg for min del laget et typisk ”Donald” opplegg som ikke var særlig gjennomførbart å filme. Slik jeg ser det var det to måter dette kunne vært unngått: 1 fortelle i første leksjonen at vi faktisk også kom til å få i oppgave å filme dette, 2 gi oss begge leksjonene på en gang.

Jeg mener at selve gruppeoppgaven i seg selv også ble vanskelig å gjennomføre i et nettstudie. Med en film som skal ta for seg en historie, et forløp, en hendelse, prosess eller liknende. Jeg er kanskje pirkete, men jeg og gruppa ønsket likhet og sammenheng i filmen vår. Og for å få til det måtte innspillingen bli gjort av en av oss. Et produkt satt sammen av bidrag fra hver og en på gruppa var aldri aktuelt. Dermed er det stor fare for at ikke alle på gruppa kjenner til alle delprosessene i det ferdige produktet. I en ellers hektisk hverdag stiller dette ekstra store krav til en gruppe. Jeg er kjempefornøyd med gruppa mi, arbeidet vårt og det ferdige produktet vårt, men lurer på om ikke dette kunne vært gjort på en annen måte neste gang.

lørdag, april 03, 2010

lørdag, mars 13, 2010

Uheldige Kåre

Her er mitt forsøk på et manus og storyboard. Handlingen ble litt "Donald Duck", men den var morsom å lage.

SOVEROMMET

INT - SOVEROM - TIDLIG MORGEN

Kåre en vanlig familiefar sover i senga sammen med kona si. Vekkeklokka ringer. Kåre slenger ut en arm og slår av vekkeklokka, strekker seg og står opp.

KÅRE:

Jesp, jesp!

Skvetter når han sette føttene på det iskalde gulvet.

Kåre:

UHUHU, grøss og gru så kaldt det er i dag.Føttene fryser fast i gulvet jo.

Kåre kler på seg sokker, underbukse og drar jeansen på uten å dra igjen glidelåsen og kneppe knappen. Genseren slenger han over armen, mens han jesper mer.

GANGEN

INT - GANGEN - TIDLIG MORGEN

Kåre kommer inn i den mørke gangen. Han er forsatt ganske trøtt, går nærmest i søvne. Etter et par skritt på veien mot badet og morgenstellet treffer den høyre foten hans noe stort og til dels mykt på gulvet. Kåre flytter "bylten" et lite stykke på gulvet. "Bylten" er parets tre åring Robin som tydeligvis har klart å komme seg ut av senga si og sovnet på gulvet med kosebamsen sin i favnen i løpet av natta.

ROBIN:

Au!

KÅRE:

Hva i alle .... er det som skjer? Hvorfor ligger du her da? Hvordan har du kommet deg hit? Lille vennen min fikk du vondt? Pappa er veldig lei seg. Kom så skal pappa bære deg opp i senga til mamma så kan vi se hvordan det går med deg.

Kåre tar godt tak i Robin og bærer han inn på soverommet og legger han trygt plassert i senga ved siden av kona si.

Kona:

Kjære lille venne vår, hvordan går det med deg?

ROBIN:

Pappa, mamma stå opp nå, "Jobin" mat.

KÅRE:

Takk og lov det gikk bra.

Kåre gir sønn og kone hver sin klem og tar på ny fatt på veien til morgenstellet på badet. Har går ut av soverommet, gangen ligger forsatt i mørke, og forbi plassen hvor han sparket borti Robin. Etter tre nye skritt idet han runder det høyre hjørnet snidder høyrefoten borti noe, mens venstrefoten får et kanontreff på en flott lekebil. Kåre kjører avgårde på lekebilen med viftende armer og skremte skrik.

KÅRE:

Hjelp! Svarte bananer! Stopp!

Kåre ruller et par meter videre uten god balanse og får ikke tak i noe som kan hjelpe han til å stoppe. Han forsetter å fekte med armene samtidig som han sikter hendene inn på dørkarmen som er i ferd med å nærme seg litt for fort.

BADET

INT - BADET - TIDLIG MORGE

Idet hendene han treffer hver sin dørkarm treffer også lekebilen en dørterskel. Kåre opplever en bråstopp og klarer ikke holde seg fast i dørkarmen. Han faller tungt inn mot badet og i panisk reaksjon for ikke slå hodet i toalettskåla setter han hendene foran seg klare til å ta i mot den harde landingen på det flislagte badet.

Kåre:

Hjelp! Nei! Stopp! Detta går bra aldri i vælda!

Kåres hender treffer gulvet rett foran toalettet med et klask. Haka til Kåre treffer toalettskåla med et knas.

KÅRE:

Au! uhf! uh!

KONA:

Kåre, hva er det som skjer?

Hun setter bena utenfor senga, tar godt tak i Robin og løfter han opp. Bærer han inn på hans rom og legger han i sengen sin. Etterpå løper hun mot badet. Det første hun ser er er Kåre på kne foran toalettet bakfra. Kåre snur seg og hun ser blod rundt munnen hans og fortvilelse i øynene hans. Hun får han til å sette seg på gulvet, fukter et håndkle og begynner å vaske bort blodet i Kåres fjes. Hun ser at to av de øvre fortennene hans er slått ut og sårene blør.

Kona:

Kjære vennen min, dette ser ikke bra ut. Du må komme deg til en tannlege med en gang.

KÅRE:

Er du sikker? Det er vel ikke så ille.

Kona bøyer seg fram og tar opp to tenner fra gulvet som hun viser fram.

KONA:

Ja jeg er sikker, se i speilet.

Kåre ser seg i speilet og blir overrasket over skadeomfanget sitt.

KÅRE:

Uff, ja, du har helt rett. jeg ringer jobben og sier at jeg blir forsinket i dag.

KONA:

Jeg leverer og henter Robin i barnehagen i dag. Ring meg når du vet noe nytt og lykke til.

Kåre steller så godt han kan og gjør seg klar til å dra til legevakta.

Fade ut.

Storyboardet er litt utydelig, men tar det med.

fredag, mars 05, 2010

Gruppe 1 sin vurdering av avisprosjektet


Hva synes vi om avisens helhetsinntrykk?
I skrivende stund er vi ikke helt fornøyde med helhetsinntrykket. Dette skyldes at verktøyet i PedIT antakelig ikke fungerer slik det skal, og vi får derfor ikke endret fonter og størrelser slik vi ønsker. Vi har imidlertid bedt om hjelp fra PedITsupport og regner med at alt vil se pent ut innen leveringsfrist.
Neste dag fikk vi svar fra PedITsupport som fortalte om problemer med formateringer som følger med når man limer inn fra andre programmer. Med litt knoting, prøving og feiling har vi fått på plass fonter i alle artiklene som er så godt som like hverandre. Oppsettet med ulike kolonnestiler synes vi ser bra ut. I den tredelte kolonnen valgte vi å legge Facebook-skjermkuttet mellom to bilder for å få symmetri.

Vi ser at artiklene våre kanskje bærer litt lite preg av å være nettavis-artikler, spesielt feature-artiklene våre som blir i lengste laget. Men vi tror likevel, med tanke på målgruppen vår, at artiklene vil tjene hensikten.
Vi synes vi har fått en god rød tråd gjennom artiklene, og at det er viktige saker vi har fått fram.

Hvordan fungerte arbeidsprosessen?
Vi er svært fornøyd med samarbeidsklimaet på gruppa, og fikk gjort veldig mye allerede på det første skypemøtet. På idémyldringsstadiet var det SKYPE som ble vår største utfordring. Ikke alle på gruppa fikk god nok lyd, så vi måtte bruke telefon i tillegg.
Underveis måtte vi gjøre noen justeringer i forhold til planene, men i det store og hele ble det slik vi planla. Skriveprosessen og tilbakemeldingene på hverandres arbeid gikk veldig smidig fordi alle er fleksible og setter produktet foran seg selv.

Var noen av sakene en utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom-plakaten?
Ett av intervjuobjektene ble det nødvendig å holde anonymt. Det hun hadde å fortelle, var av en slik karakter at det ville bryte med Vær-Varsom-plakaten å navngi henne, for eksempel punkt 3.1. Det ville gå ut over hennes datter, og hun ønsket selvfølgelig ikke dette selv heller.

Hva har vi lært av nettavis-prosjektet?
En del praktiske detaljer har vi fått med oss, f.eks. om hva som egner seg av fonter på nettsider. Vi har lært litt om sjangre og hvordan nettavisen skiller seg fra papiravisen, og vi fikk også repetert litt om å drive prosjektarbeid. Nettavisprogrammet til PedIT har vi også lært litt å kjenne. Programmeringen synes vi er litt vel tungvint, og ved bruk i undervisning ser vi for oss at læreren vil måtte bruke i overkant mye tid for å få nettavisen opp og gå. Man skal være ganske erfaren innen IKT for å kunne ta det i bruk, og særlig for å få til en avis som ser bra ut.

Heidi Albertsen
Ingebjørg Mikaelsen Lyster
Magnus Myran Rosnes
Bjørn Inge Skauen

søndag, februar 28, 2010

Avis sjangre

Det er tre hovedgrupper med avissjangre: Nyheter, feature og kommentarer. Her vil jeg ta for meg nyhet og feature.

Nyhet
Må være noe nytt. Det kan godt ha skjedd for lenge siden, bare ingen det ikke er kjent før nå. En nyhet må ha betydning for mange mennesker. Nyheter kan deles inn i positive og negative nyheter.

Nyhetsartikkel
Som nevnt over må det være noe nytt, eller noe som ingen kjenner til fra før selv om saken ikke er helt ny som er av stor betydning for mange mennesker. Det er den vanligste journalistiske sjangeren og den forteller om en aktuell hendelse. Nyhetsartikkelen består av tittel, ingress og brødtekst. En nyhetsartikkel starter med en kort overskrift hvor hovedpoenget blir presentert. Det er viktig at både overskrift og ingress skal vekke oppmerksomhet. Denne artikkelen skal gi svare på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, når, med hvilken konsekvens ofte allerede i ingressen. Det er viktig kun å holde seg til fakta. Brødteksten skal være utfyllende med informasjon og bakgrunnsstoff. Mellomtitler gjør teksten med lesevennlig. Et nyhetsbilde har klare forventinger å innfri. Det bør kunne svare på noen av følgende: Hvem, hva, hvorfor og hvordan.

En nyhetsartikkel er bygget opp som en omvendt pyramide, en pyramide med spissen ned og bunnen opp. Hvor det viktigste stoffet kommer først og det minst viktige kommer til slutt. Gjennom kun å lese overskrift og ingress samt eventuelt bildene skal det være mulig å få med seg hva saken handler om og om det er interesse for å lese resten av artikkelen. Det er spesielt viktig at nettaviser følger dette mønster da nettlesere har veldig lett for å scrolle nedover sider og kun lese små deler av hver side. Ved behov vil en slik oppbygning av en artikkel også kunne gi redaksjonen mulighet til å forkorte artikler ved liten spalteplass.

Jo Beck-Karlsen journalist og forfatter mener en reportasje bår ha følgende kjennetegn:
1. Den skal være oppsøkende, dvs. journalisten skal være tilstede der det skjer.
2. Den bør ha et personlig preg. Den kan godt være vurderende, analyserende, personlig skildrende og kan være skrevet i 1. person (”jeg”-form).
3. Den er ikke alltid nyhetsavhengig (unntak er nyhetsreportasje). Den kan ta utgangspunkt i en hendelse eller nyhet, men kan godt også handle om et tema, en idé osv. Reportasjer som handler om noe annet nyhet, blir kalt for featurereportasje, Forskjellen på en nyhetsartikkel og en featuresak er at den sistnevnte er tidløs.
4. Allsidig belysning, dvs. tema skal belyses fra forskjellige synsvikler gjennom grundig kildearbeid.
5. Reportasje bør veksle både i tempo og rytme, i synsvinkel og i bruken av journalistiske virkemiddel.
6. Reportasjen består av flere element og framstår som en helhet.
7. Den forteller en historie til leseren
8. Reportasjen bør ha karakteristiske skildringer av mennesker og miljø.
9. Den appellerer til følelser, kan bygge opp sympati og antipatier.

En journalist skal hele tiden etterstrebe og være så nøytral og objektiv som mulig i alle saker. Han skal være upartisk og dekke alle sider ved en sak.
Det er utarbeidet flere sette med kriterier hvorav to må være tilstedet for at en sak er en nyhet.

Øystein Sande har sammenfattet ni nyhetsfaktorer:
1. Aktualitet. Ny sak, ukjent fro de fleste i nær tid.
2. Vesentlighet/informasjonsverdi. Saken skal ha stor betydning for mange da den blir publisert. Vesentlig sak i samfunnssammenheng og konsekvens for mange.
3. Nærhet/identifikasjon/personifisering. Geografisk nærhet, nordmenn i utlandet involvert, kunne trekke fram en person leseren kan identifisere seg med.
4. Sensasjon. Noe nytt, annerledes og uventet.
5. Konflikt. Vold, drap, konflikt og krig
6. Eliteperson/-nasjon. Ting som skjer i for eksempel USA kan ha ringvirkninger i andre land. Tilsvarende med politiske og religiøse ledere. Deres ytringer har mer betydning enn mannen i gata.
7. Konsonans. Nyheten må samsvare med forventninger hos leserne, med deres mentale forestillinger om hvordan verden er.
8. Nyhetskontekst. Det er lettere å etterfølge en allerede etablert nyhet med oppdateringer /oppfølgingssaker.
9. Omfang. Jo flere av nyhetskriteriene en sak oppfyller, jo større nyhetsverdi har den.

Feature
En features kjennetegn er at den skal være lettlest, ganske fri i form og oppbygging samt at det godt kan tas i bruk litterære virkemidler. Feature er en avisartikkel som skal informere og underholde leseren, men den kan like godt være saklig og nøktern. Journalisten er tilstedet og en del av teksten. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentalekser og symboler. Feature er en subjektiv sjanger og hele artikkelen skrives gjennom journalistens øyne. En feature kan handle om hva som helst. De tre feature sjangrene, portrettintervju, temaartikkelen og featurereportasjen har til dels flytende grenser mellom seg. Reportasjer er bygget opp etter skrivemodellen ”fisken”. Fisken begynner med munnen som skal gripe tak i leseren, kroppen skal inneholde all viktig informasjon og halen skal inneholde avslutningen og den være overraskende.

Vi finner ofte feature artikler i avisenes helgeutgaver. Journalisten har mulighet til å leke seg med utsnitt og vikler med bilde i en feature slik at bildet skaper den rette atmosfæren.
__________________________________________________________
Kilder:
http://www.avisiskolen.no/avisweb/tekst/teksjang.htm#
http://www.scribd.com/doc/15256750/Oppgave-om-avis-og-avisgenre
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst

lørdag, februar 06, 2010

Lydproduksjon for web

Denne uka jeg som dere ser under testet ut Gabcast. Det var en liten utfordring for min del. Magnus veiledet meg litt og har tipset meg om at det kunne være lurt å ha to sier opp på en gang. Den ene var Gabcast før innlogging og den andre innlogget. På den måten kunne jeg lese bruksanvisningen og gjøre samtidig. Leksjonsteksten var også bare et tastetrykk unna. Det gikk veldig bra helt til jeg kom til RSS Clients (including iTunes). Herfra måtte jeg prøve meg fram, men jeg fikk det til. Koden kom opp og den ble limt inn i gruppebloggen og en i min egen blogg. Det tok litt før jeg følte at jeg hadde taket på det, og det ble enda bedre når jeg hjalp Ingebjørg litt også.

Ingebjørg lærte meg å bruke en for meg morsom sak i Skype, nemlig å dele skjerm. Det var veldig nyttig i denne sammenheng. Jeg så hva hun hadde og gjorde på sin skjerm. Fantastidske greier!

Dropbox har virkelig blitt en ny favoritt. I stedet for å sende som vedlegg sender jeg nå bare lenka. I Dropboxmappa høyreklikker jeg på fila, velger Dropbox og så Copi Punlik Link og vips så har en lenke jeg for eksempel kan lime inn i en mail. Supre greier.

Jeg har lyst til å nevne litt om gruppa mi her også. Vi fungerer veldig godt sammen og vi deler og hjelper hverandre. For meg er det viktig at jeg mestrer alle deler, ikke bare det jeg skal gjøre, og nettopp her føler jeg at vi jobber godt. Vi har også vært så heldige å få en ny gutt på gruppa, Bjørn Inge og det er gøy.

Jeg har tidligere skrevet på forum at jeg reflekterer en del over tiden etter endt studie. Hvordan skal jeg klare å følge opp mine kunnskaper og ferdigheter videre? Utviklingen går jo så fort og hvordan skal jeg få greie alle de nye verktøyene. Det burde holdes oppdateringskurs for tidligere deltagere av dette kurset. Samtidig så tenker jeg at det skal bli søren så artig å lære dette bort til både barn og voksne. Jeg har kjøpt et lite kamera som også har mikrofon på Clas Ohlson for ca.200 kr, jeg har lastet inn Skype på datamaskinen jeg har i klasserommet som også har smarttavle og jeg har gjennomført en Skype videosamtale med elevene i min 4. klasse. Kun et par stykker kjente igjen symbolet fra data’en hjemme og sa at mamma brukte det. For alle de andre var dette en stor nyhet og de syntes det var kjempekult. Som elever flest så er de nysgjerrige og stilte mange relevante spørsmål. Vi gikk gjennom skjermbildet sammen slik de fikk et innblikk i hva det meste var og hva det kunne brukes til. Da vi kom til den delen av venstremargen der det står hvor mange samtaler/brukere det er der i øyeblikket, var det en som bekymret rakk opp hånden og lurte på om alle de 17 millionene andre hørte hva vi sa til hverandre. Dette ble en suksess de var enige om at jeg måtte skrive om dette på neste ukebrev slik at de hjemme kunne lære det og laste det ned til maskinen hjemme.

mandag, februar 01, 2010

Lydproduksjon for webb


De siste dagene har jeg skritt for skritt jobbet meg gjennom ukas pensum. Her var det noe nytt og noe kjent. Gruppa her allerede brukt Skype gjennom hele høsten så den mestrer jeg godt og Audacity har jeg en del trening med fra kurs 1, men Palmela og Dropbox var nye.

Det var heller ingen utfordringer i få disse installert på maskinen. Siden det ikke var mulig for gruppa å samles før fredag brukte jeg tiden fram til da å teste ut de nye verktøyene. Jeg har virkelig lekt meg gjennom å ringe opp Echo/Sound Test Service i Skype og ta opp samtalen med Palmela. Etterpå hentet jeg opp samtalen i Audacity, redigerte og la flere lydspor. En morsom intro før samtalen og en avslutning etter samtalen. Detter ble dette eksportert som MP3 fil og denne ble deretter droppet i min Dropbox. Siden jeg da ikke visste mine medstudenters Dropboxadresse. Ble de bare liggende der inntil videre. Jeg fant imidlertid ut hvordan jeg kan dele Dropbox’en med gruppa mi. Dette har vært veldig gøy og til nå har jeg ikke møtt de store utfordringene, ikke noe screaming enda.

Gruppearbeidet startet med en Skypekonferanse hvor vi gjennomføret en idémyldring. Underveis tok vi alle opp deler av samtalen med Palmela Call Recorder og bearbeidet lydfila i Audacity. Det tok ikke lang tid før vi ble enige om både tema og sjanger som vi alle var fortrolige med. Vi kjøret problemstillingene våre gjennom trakta til vi fikk spisset den ned dit vi ønsket. Vi fordelta roller og vi laget avtale om at vi til neste samtale skulle forberede oss på gode argumenter både for og imot. Neste var det enighet om å ta et ”stunt” opptak uten manus.

Selve opptaket gikk bra, men vi opplevde tekniske utfordringer i form av ustabil Skype, lydkvalitet og til tider frafall av nett. Vi ble enige om vi ikke er ”proffe” og ikke har et profesjonelt lydstudio. Vi driver faktisk med øvelser innenfor et nytt og ukjent område i hvert fall for oss tre. Deretter fordelta vi følgende oppgaver til neste gang: Dropbox, lydforbedring og begynne på pdf’en. Søndagens Skype bestod i en gjennomgang av hva alle hadde gjort.

Jeg ser potensielle utfordringer for lærer som skal gjennomføre liknende i en elevgruppe. Det er ikke mulig å ha full kontroll over hva alle elevene gjør til enhver tid. Derfor er det av stor betydning at elevene allerede har stor grad av mediedanning. En mulighet for å unngå at elevene bruker materialer uten tillatelse, er å gi de gode og varierte nettadresser med fri bruk, de finnes der ute.

Jeg er av den mening at det er viktig å trekke elevenes bruk at digitale medier i fritiden inn i skolen innefor trygge rammer. Også i skolehverdagen oppstår det ofte tekniske utfordringer liknende de jeg har nevnt ovenfor, det er hverdagen det. Ikke minst må skolene ha utstyret som trengs og det har vi alle gjennom høsten og vinteren lest at ikke alle skoler har. Heller ikke kompetente lærere til å bruke det.

søndag, januar 17, 2010

Mediedanning og mediepedagogikk

Dagens barn vokser opp i en digital tidsalder med uendelige læringsmuligheter hvor utviklingen går med lynets hastighet og medienes makt er stor. Erfaring viser at nye medier ofte blir ungdommens medier og i mine øyne er en av grunnene til dette at medienes innhold ofte er rettet nettopp mot unge mennesker.

Gjennom KL06 er digitale ferdigheter innført som den femte grunnleggende ferdigheten. Fordi unge mennesker er storforbrukere av digitale medier og mye av denne mediekompetanse dannes utenfor skolen, stiller det store utfordringer til skolen, skoleledelsen og lærerne i forhold til deres kunnskap om, kreativitet i og holdninger til digitale medier. I skolesammenheng har det tradisjonelt vært læreren som er fagpersonen, mens når det gjelder digitale medier kan det være eleven som er den dyktigste brukeren. I dagens postmoderne mediekultur er det viktig at skoler, lærere og lærerutdanninger er oppdaterte for å kunne holde tritt med den ekspansive medieverdenen for å unngå at hierarkiet i klasserommet forskyver seg fra lærer til elev.

Mediene gjør at vi kan få hele verden rett inn i stua og det stilles spørsmålstegn til om den mellommenneskelige kontakten taper terreng overfor teknologien. Bidrar mediene til å definere oss, vår identitet, vår kultur og livsverden, blir vi mer eller mindre bevisst likheter eller annerledeshet gjennom denne globaliseringen? Dagens globale medier er også moderne danningsverktøy og her kommer dermed danningsbegrepet generelt inn, og mediedanning spesielt.

Slik jeg forstår mediedannelse så handler det om evnen til kritisk å kunne analysere digitale medier. Skolen må tilrettelegge undervisningen og vise ungdommen hva som er relevant og irrelevant informasjon. Gjennom klasseromsdiskusjoner må vi må lære elevene å se bakenforliggende budskap, lese mellom linjene og forstå faktorene og strukturene som påvirker oss i cyberspace. Ytterpunktene i medieverdenen er langt fra hverandre. Det finnes kommersielle virksomheter som bruker mediene til å tjene penger på menneskers uvitenhet og det finnes medier som kan utvikle vår kunnskap.

Jeg ser fram til å lære mer om dette emnet. Den digitale verden tar klasserommet med storm og behovet for bevisste pedagoger i skolen er voksende. Det er fort gjort og bare å akseptere informasjon både analogt og digitalt uten å sette spørsmålstegn ved ektheten av det skrevne ord. Det krever tid og innsats fra oss for å finne ut om det ligger skjulte budskap eller usannheter i informasjonsjungelen rundt oss. Men jeg tror at vi ved å legge vekt på dette i klasserommet vil føre til at dagens ungdom raskere oppnår en bedre mediedannelse enn dagens voksengenerasjon. Det er flott at det finnes regler rundt dette dilemmaet slik at individer og produkter blir beskyttet. Innenfor ekle rammer er det faktisk mye vi kan bruke å gjøre og i mange sammenheng vil vi kunne utvikle oss selv ved å tenke kreativt, prøve ut og lage materiale selv.

Jeg gleder meg til å sette dette ut i praksis.

___________________________________________________________________________________
Litteratur:
Vettenranta, S. (red.) Mediedanning og mediepedagogikk, 2007 Gyldendal Akademisk

søndag, januar 10, 2010

Hensynsfull eller hensynsløs publisering av bilder

CASE

Skolen skal feire 10års jubileum og det er bestemt at det skal lages fotoalbum både analogt og digitalt samt fotokollage med bilder fra den store begivenheten. Enkelte ansatte og elever er utskremte fotografer for å forevige feiringen. Dagen ble feiret med brask og bram og minnekortene ble fulle av aktivitet og glede. På skolens hjemmeside ble deltagere som mente de hadde tatt gode bilder av feiringen spurt om de kunne tenke seg å dele disse med skolen.

Så kom dagen da bildene var skrevet ut, monteringen skulle begynne og utfordringene kom som perler på en snor. For en skole som ønsker å være et godt forbilde for omverdenen, er det mange hensyn å ta i denne sammenheng. De som hadde tatt bilder måtte gi sitt samtykke til at bildene kan offentliggjøres/publiseres av andre, (Åndsverkloven, 1961 §43a).

På alle bildene hvor elever er i fokus må det tas hensyn til lov om personvern, (Åndsverkloven, 1961 §45c). Siden dette er en barneskole er det nødvendig at foresatte har gitt sitt samtykke til publisering av bilder av sine barn. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på et slikt samtykkeskjema, men gjennom å Google ”foresatte tillatelse publisering skole skjema” kan vi finne mange forskjellige tips til innhold. Virkeligheten viser altså at det er stor variasjon i skolers innhold i samtykkeskjema og hvor ofte de blir sendt ut til foresatte. Det optimale er at et aktivt samtykkeskjema blir sendt ut ved hver anledning, selv om det er samme bildet som blir brukt gjentatte ganger. Det finnes skoler som skriver på samtykkeskjema at foresatte selv er ansvarlige for å melde forandringer til skolen. I verste fall kan skolen trampe skikkelig i klaveret å avsløre elevers identitet og være skyldige i brudd på straffeloven, 1902.

Videre er det er mulig å si at en stor del av bildene kan gå under 17. mai paragrafen da dette gjelder en feiring av en viss allmenn interesse i alle fall lokalt. Videre er mange av de avbildede ikke i fokus eller blir krenket på noen måte. Skolens statue kan godt være med på bilder da den er plassert på et offentlig sted, (Åndsverkloven, 1961 §24 og 43 3. ledd).

Det er ikke bare å publisere i vei selv om vi gjør det i beste mening. Slik jeg har forstått det kan vi allikevel bruke bilder vi selv eller skolen, ikke foresatte, har tatt uten og ”spørre om lov” fra den som har opphavsrett og avbildede fordi vi da ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted.

Det er altså enke regler å følge når det gjelder publisering av bilder, det er viktig å bruke nettvett selv i beste henseende. Det er ikke alle der ute som er like hensynsfulle snarere hensynsløse.

Jeg vet at det også finnes liknende hensyn eller regler for publisering av andre filtyper.
_____________________________________________________________________
Personopplysningsloven (2000) Lov om behandling av personopplysninger [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html

Straffeloven (1902) Almindelig borgerlig Straffelov [Internett] Tilgjengelig fra Lovdata:
http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.htm

Åndsverkloven, (1961). Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). [Internett].
Tilgjengelig fra Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43