Digital kompetanse i lokalt planarbeid

Den politiske pendelen vaier fra den ene siden så til den andre siden etter hvilket politiske parti som leder landet. Det kan nesten virke som om det har gått sport i akkurat det å forandre. Skolehistorien viser at det tar lang tid før forandringer er integrert i skolen og de det går ut over er jo elevene.

Læreres holdninger til IKT er etter min mening avgjørende for hvor mye de trekker IKT inn i undervisninga. Det er nå engang slik at det finnes lærere som ser muligheter og ønsker teknologien velkommen inn i skolehverdagen og det finnes negative og redde lærere som ikke synes slike lekeapparater hører hjemme på skolen. Slik jeg ser det har ikke lærere mulighet til å gjøre annet enn det som forventes av dem. Det er få elementer som kan hindre en lærer i å integrere IKT i undervisninga si, men de er desto viktigere. Dermed er vi over til skoleledelsen sin rolle. Skoleledelsen må legge forholdene til rette for lærerne. Utstyret må være på plass, personalet må få opplæring og det er viktig at ledelsen er positiv til IKT. Ledelsen er forpliktet til at skolen gjennomfører det styringsdokumentene forlanger.

Slik jeg ser det er det mulig at en egen IKT-gruppe(faggruppe) på skolene kan veilede ledelsen i forbindelse med alt fra innkjøp til bruk av utstyr for både personale og elever. Detter er mennesker som ivrer for IKT, som ser muligheter og kjenner fagområdet godt.

Ulike modeller

Slik jeg ser det så er de forskjellige modellene ulike i ordbruk, men ganske like når det gjelder innhold. Noen bruker få ord mens andre flere ord. Alle modellene har felles start, vi må mestre verktøyet for å kunne bruke det. Det er først når vi mestrer verktøyet at vi kan ha glede av det og være søkende, kreative og nyskapende. Når vi så skal samhandle med andre mennesker via verdensveven er det viktig at vi har digital danning. Det vil si at vi er kritiske til de kildene vi treffer, at vi tenker nøye over hva vi sier, på hvilken måte og til hvem. Alt som legges på verdensveven er tilgjengelig for alle. At forfatterne av de ulke modellene har ulikt ståsted og dermed også innfallsvinkel til sine modeller er med på at de er forskjellige.

I begrepet digital kompetanse legger jeg som lærer at vi pedagoger må lære elevene å mestre verktøyet, vi må vite når verktøyet gir nye innfallsvinkler og merverdi for elevene i deres læring. At de kan bruke verktøyet til finne informasjon og lage multimediale produkter. Til slutt kommer danningsbegrepet. Elevene må vite at de skal være kritiske til informasjon de finner på internett, de må kunne formulere seg slik at de verner om seg selv og andre.

Den modellen jeg mener best viser kompleksiteten i digitale ferdigheter er illustrasjonen til Søby. Pilene viser at det er interaksjon mellom alle delene i modellen. Hvert trinn i pyramiden blir ikke et trinn du har tilbakelagt deg, men er med deg hele tiden videre i din digitale utvikling.

____________________________________________________________________
­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 17.10.2009]

Hva sier forskning, styringsdokumenter og læreplan om digital kompetanse?

AV HEIDI ALBERTSEN
ITU-monitor
ITU-monitor 2009 er en studie som kartlegger hvor langt grunnskolene på 2., 4., 7. og 10. årstrinn, samt 2. årstrinn på videregående skole har kommet i innføringen av pedagogisk og faglig bruk av IKT. Det blir her blant annet sett på elevenes digitale praksis i skolehverdagen. Her kan vi lese at digitale verktøy ble innført i Kunnskapsløftet som den femte grunnleggende ferdighet i 2006. Vi kan også lese at digital kompetanse skal innføres gradvis i de forskjellige fagene. Det betyr at etter hvert som elevene kommer i høyere trinn på skolen, stilles større krav til deres digitale kompetanse.

ITU-monitor sier videre at læreplanen Kunnskapsløftet ikke er tydelig nok på hva det menes med digitale ferdigheter. Et spørsmål blir da om skolens styringsdokumenter stiller tydelige nok krav til hva elevene skal tilegne seg av digital kompetanse i skolen. For å finne ut dette skal vi nå ta for oss to av skolens styringsdokumenter, St.meld. nr. 30, Kultur for læring 2003-2004 og læreplanen Kunnskapsløftet 2006.

St.meld.nr.30
St.meld. nr. 30, Kultur for læring danner grunnlaget for Kunnskapsløftet. Her vises det til at digital kompetanse er en kompetanse som det blir mer og mer viktig å ha i årene framover for å kunne ta del i framtidens arbeids- og samfunnsliv. Det påpekes videre at grunnutdanningen er sentral i barn og unge sin utvikling av digital kompetanse. Videre kan vi i Stortingsmeldingens punkt 4.6.7 lese hva departementet legger i begrepet digital kompetanse:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse(KUF, 2003-2004, s.48).

Stortingsmeldingen sier også følgende:
"I konkretiseringen av digital kompetanse må både arbeidet med grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og mer avanserte former for digital kompetanse integreres i og konkretiseres gjennom arbeidet med nye læreplaner […](ibid s.49)".

Videre kan vi lese at alle de fem grunnleggende ferdighetene å kunne lese, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy skal være en integrert del av alle fagene i læreplanen.

Læreplanen
I forordet til Læreplanen Kunnskapsløftet, blir ikke begrepet digital kompetanse brukt en eneste gang, men digitale hjelpemidler er uttrykket som blir brukt. Det står at nåtidens skoleelever trenger grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale hjelpemidler i dagens utfordrende kunnskapssamfunn.

I læreplanens innledning står det at elevene gjennom å arbeide med de forskjellige fagene i skolen skal tilegne seg de fem grunnleggende ferdighetene. Å mestre de fem grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for elevens utvikling og læring.

For å finne hva læreplanen forventer at elevene skal kunne av digital kompetanse er det nødvendig å ta for seg planens forskjellige fag. I denne artikkelen har valget falt på de tre basisfagene norsk, engelsk og matematikk og fagenes ferdigheter i nettopp digital kompetanse. Det er kun tatt med mål som bruker begrep som går inn under digital kompetanse og digitale hjelpemidler. Uttrykk som varierte medier og liknende er utelatt i denne artikkelen da uttrykket er for vagt. Det er naturlig å se på læreplanens kompetansemål for grunnskolen. Dette utvalget av trinn er et bevisst valg for å kunne dokumentere hele grunnskolens digitale kompetanseplan og progresjonen fra småskole til ungdomsskole.

Norsk
Under grunnleggende ferdigheter i faget sier Kunnskapsløftet:
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner (UFD, 2006).

2. årstrinn
Kompetansemål:

• Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur.
  


• Bruke datamaskin til tekstskaping
  


• Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier
  

4. årstrinn

Kompetansemål:

• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
  


• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett
  

7. årstrinn
Kompetansemål:

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
  


• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte
  


• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett
  


• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
  


• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene
  

10. åstrinn

Kompetansemål:

• bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid
  


• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
  


• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
  


• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

Engelsk
Under grunnleggende ferdigheter i faget sier Kunnskapsløftet 2006:
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget(ibid).

2. årstrinn
Kompetansemål

• ingen mål

4. årstrinn

• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst

7. årstrinn

• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring
  


• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster
  

10. årstrinn

• kommunisere via digitale medier
  

Matematikk
Under grunnleggende ferdigheter i matematikk sier Kunnskapsløftet 2006:
Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat(ibid).

2. årstrinn
Kompetansemål:

• ingen mål

4. årstrinn

• plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy

• samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel
  

7. årstrinn

• bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt

• representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er

10. årstrinn

• bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

• analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar
  


• gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk

• ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy

• lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst

Oppfyller så skolens styringsdokumenter kravene til digital kompetanse i skolen?
Stortingsmelding nr. 30 gir kun en forklaring på hva digital kunnskap er og legger til den femte grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy.

Når vi ser hele skoleløpet som en helhet, så oppfyller Kunnskapsløftet målene i Stortingsmeldingen. Kunnskapsløftet viser en progresjon fra ferdigheter og kunnskaper til kreativitet og holdninger ved bruk av digitale medier i forbindelse med læring. Læreplanen gir like mye rom for tolkning og tilpasning med tanke på elevenes digitale kompetanse som de andre fagene i planen.

Styringsdokumentene og skolene har en stor utfordring i og med at den digitale virkeligheten forandrer seg så fort. Siden Kunnskapsløftet gikk i trykken, har vi fått både facebook, nettby, MSN og blogger. Dermed mener vi at holdningsaspektet i definisjonen må flyttes fra ungdomsskolen og ned til mellomtrinnet.


____________________________________________________________________


ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned 10.10.2009]
St.meld.nr.30 (2003-2004), Kultur for læring, Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement.
UFD. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Tema/Lareplaner/ [Lastet ned 10.10.2009]

Får elevene sin mediekultur inn i undervisninga?

Innledningsvis vil jeg nevne at jeg jobber på bygdas største 1 til 7 skole med nærmere 500 elever. Vi har tre store klasser på hvert trinn.
På min skole er det nok læreboka og tavleundervisning som er mest brukt. Det er svært få lærere som utnytter elevene sin mediekultur i klasserommet utover å spille spill etc. De lærerne som virkelig lar elevene ta med seg sin mediekultur inn i klasserommet er lærerne på sjette og sjuende trinn. Det finns andre også, men de er det få av. På sjette trinn har de både digital og fysisk kontakt med jevngamle elever i Danmark. Elevene søker på internett, bruker ordbøker, lager presentasjoner med bilde, lyd og film.
Foresatte til elever på fjerde-, femte-, sjette- og sjuende trinn får tilbud om kurs vedrørende holdningsaspektet i digitale verktøy og elever fra femte- til sjuende trinn får det samme i skoletiden. Skolen har egen plan for elevenes ferdigheter.
Vi har som siste skole i bygda fortsatt ikke tatt i bruk en digital læringsplattform som var klar for to år siden. To ansatte ble kurset som administratorer og siden har vi stått på stedet vil. I ITU-monitor 2009 blir det slått fast at det er et gap mellom grunnskoler og videregående skoler når det gjelder bruk av IKT i skolen. På min skole er vi i ferd med å lage et kjempegap allerede mellom barneskole- og ungdomsskoleelever. Det er godt gjort hvis dette ikke forplanter seg til elevenes videre skolegang.
Skolen har et stort og flott datarom med mellomklienter og egen lærermaskin med projektor slik at lærer kan ha felles opplæring i bruk av utstyr. Hvert trinn har fast tid på datarommet hver uke. Med tre klasser på trinnet vil de enten få data her hver tredje uke eller sjeldnere. Som oftest har hver kasse x antall uker sammenhengende. Klasserommene har 4 til 6 mellomklienter og alle lærere har egne tynnklienter på arbeidsplassene sine.
Slik jeg ser det er det forskjellige grunner til dette. Her er lærere som har bestemt seg for ikke å mestre digitale verktøy, lærere som på tross av felles digitalt løft på skolen, ikke føler seg trygge nok til å ta vektøyene i bruk og en ledelse som ikke enda har innsett at skolen faktisk ikke jobber etter kunnskapsløftets intensjoner.
På skolen har vi en lærer som har redusert lærerstilling som har ansvar for skolens maskinpark i en 18% stilling. Han har ingen pedagogisk veiliedningstid, han skal sette opp og koble til etc. Videre har kommunen en 100% stilling som er IKT-ansvarlig for alle bygdas 10 skoler.
Konklusjonen min blir at denne bygda har et stort forbedringspotensiale fra toppen og nedover i hele det pedagogiske systemet. Fra rådmann og ned til all pedagogisk personale.

M1

Hallo!

Jeg velger å skrive her for da er det lettere for alle å komme med kommentarer. Min oppfattelse av oppgaven.

• Vi skal skrive en samling fagartikler. Minst 1000 sider på hver + forord. Vi kan selv velge hvilke emner vi vil sette fokus på , bare vi begrunner det i forordet.
• Forordet skal forklare vår avgrensning. Fortelle hvem som har gjort hva, og en refleksjon rundt arbeidet vårt.
• Vi skal ta utgangspunkt i Det digitale kompetansehjulet, velge emner herfra.
• Målgruppa er lærere.
• Kan bruke bilder og illustrasjoner.
• Akademisk erbeidsmåte og oppsett.
• PDF format.
• Frist 19. oktober 23.59

Det vi må gøre nå er å enes om forordet og finne ut hvem som tar for seg hvilke emner. Ønsker?

Kom med innspill

Heidi

Læreplanen i engelsk

Engelskfaget

Slik jeg ser det er læreplanen i engelsk for 4. trinn som jeg har sett på, mest preget av britisk og europeisk tradisjon. Planen legger til rette for at elevene selv skal kunne skape tekster gjennom egen utfoldelse og kreativitet i flere sjangre og medier. Planen nevner videre at elevene skal ta i bruk hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier når de lærer seg faget. Mange elever vil da ut i fra sitt ståsted, kunne velge en kreativ bruk av data for å skape sine egne tekster. Det er læring av det engelske språket som er i fokus og hjelpmidlene kan velges ut fra ønske og kreativitet.

Legger også til at å kunne engelsk er en forutsetning for å kunne bruke digitale medier
(ferdighet).
______________________________________________________________________

http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=122422&visning=1

Er læreren flaskehalsen?

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Til tross for at læreplanen har sidestilt ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag med det å kunne uttrykke seg muntlig, kunne regne, kunne skrive og kunne lese, viser undersøkelser at det er lang vei å gå før målet er nådd.

I enkelte tilfeller kan det være læreren som er flaskehalsen til elevers digitale kompetanse. Det er lærere rundt omkring i norske skoler som vegrer seg for å ta bruk digitale verktøy til faglig og pedagogisk bruk i skolen. Noen lærere har en tilbakelent holdning, mens andre føler at de selv ikke har ferdigheter nok til å lære opp og veilede elevene i bruken av digitale verktøy. Andre skylder på for dårlig tid. Det er så mye som hele tiden skal gjøres, papirer som skal skrives, og så videre.
Søby sier i Digital skole hver dag at digital kompetanse er en samfunns- og utdanningsoppgave. Veldig mange lærere har innsett at IKT er en ressurs og et flott verktøy å bruke i skolen. Mange av dem har lært gjennom en uformell prøving og feiling eller kollega veiledning. Andre har tatt del i mer formell opplæring privat eller gjennom arbeidsplassen. For at lærere skal kunne bruke IKT som et didaktisk redskap i undervisningen er det avgjørende at de får opplæring ut i fra sine kunnskaper i en langsiktig plan for en digital framtid. Rapporten sier videre at staten flytter ansvaret over til skoleeier fordi denne er ansvarlig for infrastrukturen. For skolenes del handler det om bevilgninger og endringer innenfra til en ny mediekultur og digital hverdag for barn og unge. Det er stor variasjon i skolenes bevissthet og kompetanse, noe som fører til økende forskjeller mellom elever og skoler. ITU Monitor 2009 viser at det er stor forskjell mellom grunnskole og videregående skole, og at elevene på videregående skole har bedre tilgang til og hyppigere bruker digitale redskaper enn elever i grunnskolen. Slik jeg forstår dokumentet så antyder de at den store forskjellen kan være at videregående skoler ledes at fylkeskommunen mens grunnskolene ledes av kommunen. I den siste tiden har alle skoler blitt ansvarlige for seg selv og den røde tråden for mange skoler har blitt frynsete. Det kan bli mer tilfeldig hva som skjer innenfor hver skole.
IKT bør også bli en større del av lærerutdanningen. Da jeg gikk på HiO var vi noen elever som valgt å ta del i IKT i praksis. Vi trodde vi skulle lære mye om dette flotte redskapet vi så var fremtiden, men de fleste av oss ble heller skuffet. Vi ble plassert på skoler som hadde IKT som et satsningsområde, de hadde fått en del ekstra bevilgninger til maskinpark. Mine erfaringer var at de brukte pedagogiske ressurser på internett som gruble.net og så videre. Det er supert det, men som sagt dette var ingen nyhet for oss. Dette er ikke lenge siden, jeg var ferdig på HiO 2005.
Det er ikke bare læreren som er deltagende i elevenes digitale kompetanse. Det er også andre elementer som kan virker inn på elevenes digitale kompetanse:
Skolens bruk av en digital læringsplattform til opp og nedlasting av filer. Noen skoler har enda ikke tatt i bruk slike.
Skolens IKT ansvarliges stillingsprosent. Det finnes skoler som kun har IKT ansvarlig i svært lav stillingsprosent.
Skolenes maskinpark og linjekapasitet. Mange skoler har gammel maskinpark. Eller de kan ha dårlig linjekapasitet sik at det blir vanskelig med mange brukere av nettet samtidig.
Tid brukt på skolen til faglig bruk av IKT. Skoler kan kun ha eget datarom som hele skolen skal dele på, ingen maskiner i klasserom. Lett tilgang tilmaskiner fører til mer bruk.
Tid brukt hjemme til faglig bruk av IKT. Lærer må legge opp til oppgaver som kan utføres på datamaskin. Det kan ikke forventes at alle elever har tilgang til maskin hjemme, men det bør være et alternativ å kunne gjøre det. Eller gi de som ikke har muligheten hjemme, ekstra tid på skolen. Legg merke til at faglig er uthevet. Mange elever sier de bruker mye tid hjemme foran datamaskinen og det gjør de nok, men mye av tiden går med til spill og underholdning.
Hjemmeforhold(foresattes utdanningsnivå). Hjemmeforhold som støtter skolens læringsform. Det er ikke en selvfølge at alle elever har dette. Mange foreldre har selv negativ erfaring med skolen som de ikke helt klarer å holde for seg selv.
Spesialisering VG skole.
Alle disse enhetene kan i følge ITU Monitor 2009 være med på å styrke eller svekke elevers digitale kompetanse. Rapporten avslutter med følgende:
”En av skolens viktigste oppgaver er å legge til rette for læring. IKT kan gi bedre kvalitet til lærers undervisning og elevers læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen. En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller hos både lærere og elever.”
Konklusjonen må bli at lærere trenger et kompetanseløft og godt nok utstyret bør være tilstedet på alle skoler slik at det ikke oppstår alt for store skiller mellom skoler, lærere og elever. Det burde kanskje være et felles krav for både lærere og elevers digitale kompetanse. Et styrende organ med tydelige forventninger og krav til alle ledd.



___________________________________________________________________________

ITU (2009) ITU Monitor 2009 – Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf