lørdag, mars 13, 2010

Uheldige Kåre

Her er mitt forsøk på et manus og storyboard. Handlingen ble litt "Donald Duck", men den var morsom å lage.

SOVEROMMET

INT - SOVEROM - TIDLIG MORGEN

Kåre en vanlig familiefar sover i senga sammen med kona si. Vekkeklokka ringer. Kåre slenger ut en arm og slår av vekkeklokka, strekker seg og står opp.

KÅRE:

Jesp, jesp!

Skvetter når han sette føttene på det iskalde gulvet.

Kåre:

UHUHU, grøss og gru så kaldt det er i dag.Føttene fryser fast i gulvet jo.

Kåre kler på seg sokker, underbukse og drar jeansen på uten å dra igjen glidelåsen og kneppe knappen. Genseren slenger han over armen, mens han jesper mer.

GANGEN

INT - GANGEN - TIDLIG MORGEN

Kåre kommer inn i den mørke gangen. Han er forsatt ganske trøtt, går nærmest i søvne. Etter et par skritt på veien mot badet og morgenstellet treffer den høyre foten hans noe stort og til dels mykt på gulvet. Kåre flytter "bylten" et lite stykke på gulvet. "Bylten" er parets tre åring Robin som tydeligvis har klart å komme seg ut av senga si og sovnet på gulvet med kosebamsen sin i favnen i løpet av natta.

ROBIN:

Au!

KÅRE:

Hva i alle .... er det som skjer? Hvorfor ligger du her da? Hvordan har du kommet deg hit? Lille vennen min fikk du vondt? Pappa er veldig lei seg. Kom så skal pappa bære deg opp i senga til mamma så kan vi se hvordan det går med deg.

Kåre tar godt tak i Robin og bærer han inn på soverommet og legger han trygt plassert i senga ved siden av kona si.

Kona:

Kjære lille venne vår, hvordan går det med deg?

ROBIN:

Pappa, mamma stå opp nå, "Jobin" mat.

KÅRE:

Takk og lov det gikk bra.

Kåre gir sønn og kone hver sin klem og tar på ny fatt på veien til morgenstellet på badet. Har går ut av soverommet, gangen ligger forsatt i mørke, og forbi plassen hvor han sparket borti Robin. Etter tre nye skritt idet han runder det høyre hjørnet snidder høyrefoten borti noe, mens venstrefoten får et kanontreff på en flott lekebil. Kåre kjører avgårde på lekebilen med viftende armer og skremte skrik.

KÅRE:

Hjelp! Svarte bananer! Stopp!

Kåre ruller et par meter videre uten god balanse og får ikke tak i noe som kan hjelpe han til å stoppe. Han forsetter å fekte med armene samtidig som han sikter hendene inn på dørkarmen som er i ferd med å nærme seg litt for fort.

BADET

INT - BADET - TIDLIG MORGE

Idet hendene han treffer hver sin dørkarm treffer også lekebilen en dørterskel. Kåre opplever en bråstopp og klarer ikke holde seg fast i dørkarmen. Han faller tungt inn mot badet og i panisk reaksjon for ikke slå hodet i toalettskåla setter han hendene foran seg klare til å ta i mot den harde landingen på det flislagte badet.

Kåre:

Hjelp! Nei! Stopp! Detta går bra aldri i vælda!

Kåres hender treffer gulvet rett foran toalettet med et klask. Haka til Kåre treffer toalettskåla med et knas.

KÅRE:

Au! uhf! uh!

KONA:

Kåre, hva er det som skjer?

Hun setter bena utenfor senga, tar godt tak i Robin og løfter han opp. Bærer han inn på hans rom og legger han i sengen sin. Etterpå løper hun mot badet. Det første hun ser er er Kåre på kne foran toalettet bakfra. Kåre snur seg og hun ser blod rundt munnen hans og fortvilelse i øynene hans. Hun får han til å sette seg på gulvet, fukter et håndkle og begynner å vaske bort blodet i Kåres fjes. Hun ser at to av de øvre fortennene hans er slått ut og sårene blør.

Kona:

Kjære vennen min, dette ser ikke bra ut. Du må komme deg til en tannlege med en gang.

KÅRE:

Er du sikker? Det er vel ikke så ille.

Kona bøyer seg fram og tar opp to tenner fra gulvet som hun viser fram.

KONA:

Ja jeg er sikker, se i speilet.

Kåre ser seg i speilet og blir overrasket over skadeomfanget sitt.

KÅRE:

Uff, ja, du har helt rett. jeg ringer jobben og sier at jeg blir forsinket i dag.

KONA:

Jeg leverer og henter Robin i barnehagen i dag. Ring meg når du vet noe nytt og lykke til.

Kåre steller så godt han kan og gjør seg klar til å dra til legevakta.

Fade ut.

Storyboardet er litt utydelig, men tar det med.

1 kommentar:

  1. Dette var nesten litt skremmande visuelt valdeleg. Gjekk litt kaldt nedover ryggen når eg såg for meg korleis framtenna vart knust - huff.

    Elles likar eg at historia er enkel og ikkje har for mange involvert. Mogleg kunne den bygd seg opp til eit tydeligare poeng på slutten, kanskje som hadde noko å gjere med at Robin har vore/sove utanfor senga si. Ein god historie legg nett opp til at det er noko som har skjedd tidlegare, som kjem attende mot slutten. Husk på at ei forteljing er ei kjede med årsak-verknadsforhold.

    Litt vaskeleg å dechiffrere (tyde) storyboardet, ja. Men ser at du har tenkt på ulike vinklar - bra.

    Egil

    SvarSlett