Mediedanning og mediepedagogikk

Dagens barn vokser opp i en digital tidsalder med uendelige læringsmuligheter hvor utviklingen går med lynets hastighet og medienes makt er stor. Erfaring viser at nye medier ofte blir ungdommens medier og i mine øyne er en av grunnene til dette at medienes innhold ofte er rettet nettopp mot unge mennesker.

Gjennom KL06 er digitale ferdigheter innført som den femte grunnleggende ferdigheten. Fordi unge mennesker er storforbrukere av digitale medier og mye av denne mediekompetanse dannes utenfor skolen, stiller det store utfordringer til skolen, skoleledelsen og lærerne i forhold til deres kunnskap om, kreativitet i og holdninger til digitale medier. I skolesammenheng har det tradisjonelt vært læreren som er fagpersonen, mens når det gjelder digitale medier kan det være eleven som er den dyktigste brukeren. I dagens postmoderne mediekultur er det viktig at skoler, lærere og lærerutdanninger er oppdaterte for å kunne holde tritt med den ekspansive medieverdenen for å unngå at hierarkiet i klasserommet forskyver seg fra lærer til elev.

Mediene gjør at vi kan få hele verden rett inn i stua og det stilles spørsmålstegn til om den mellommenneskelige kontakten taper terreng overfor teknologien. Bidrar mediene til å definere oss, vår identitet, vår kultur og livsverden, blir vi mer eller mindre bevisst likheter eller annerledeshet gjennom denne globaliseringen? Dagens globale medier er også moderne danningsverktøy og her kommer dermed danningsbegrepet generelt inn, og mediedanning spesielt.

Slik jeg forstår mediedannelse så handler det om evnen til kritisk å kunne analysere digitale medier. Skolen må tilrettelegge undervisningen og vise ungdommen hva som er relevant og irrelevant informasjon. Gjennom klasseromsdiskusjoner må vi må lære elevene å se bakenforliggende budskap, lese mellom linjene og forstå faktorene og strukturene som påvirker oss i cyberspace. Ytterpunktene i medieverdenen er langt fra hverandre. Det finnes kommersielle virksomheter som bruker mediene til å tjene penger på menneskers uvitenhet og det finnes medier som kan utvikle vår kunnskap.

Jeg ser fram til å lære mer om dette emnet. Den digitale verden tar klasserommet med storm og behovet for bevisste pedagoger i skolen er voksende. Det er fort gjort og bare å akseptere informasjon både analogt og digitalt uten å sette spørsmålstegn ved ektheten av det skrevne ord. Det krever tid og innsats fra oss for å finne ut om det ligger skjulte budskap eller usannheter i informasjonsjungelen rundt oss. Men jeg tror at vi ved å legge vekt på dette i klasserommet vil føre til at dagens ungdom raskere oppnår en bedre mediedannelse enn dagens voksengenerasjon. Det er flott at det finnes regler rundt dette dilemmaet slik at individer og produkter blir beskyttet. Innenfor ekle rammer er det faktisk mye vi kan bruke å gjøre og i mange sammenheng vil vi kunne utvikle oss selv ved å tenke kreativt, prøve ut og lage materiale selv.

Jeg gleder meg til å sette dette ut i praksis.

___________________________________________________________________________________
Litteratur:
Vettenranta, S. (red.) Mediedanning og mediepedagogikk, 2007 Gyldendal Akademisk