Er læreren flaskehalsen?

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Til tross for at læreplanen har sidestilt ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag med det å kunne uttrykke seg muntlig, kunne regne, kunne skrive og kunne lese, viser undersøkelser at det er lang vei å gå før målet er nådd.

I enkelte tilfeller kan det være læreren som er flaskehalsen til elevers digitale kompetanse. Det er lærere rundt omkring i norske skoler som vegrer seg for å ta bruk digitale verktøy til faglig og pedagogisk bruk i skolen. Noen lærere har en tilbakelent holdning, mens andre føler at de selv ikke har ferdigheter nok til å lære opp og veilede elevene i bruken av digitale verktøy. Andre skylder på for dårlig tid. Det er så mye som hele tiden skal gjøres, papirer som skal skrives, og så videre.
Søby sier i Digital skole hver dag at digital kompetanse er en samfunns- og utdanningsoppgave. Veldig mange lærere har innsett at IKT er en ressurs og et flott verktøy å bruke i skolen. Mange av dem har lært gjennom en uformell prøving og feiling eller kollega veiledning. Andre har tatt del i mer formell opplæring privat eller gjennom arbeidsplassen. For at lærere skal kunne bruke IKT som et didaktisk redskap i undervisningen er det avgjørende at de får opplæring ut i fra sine kunnskaper i en langsiktig plan for en digital framtid. Rapporten sier videre at staten flytter ansvaret over til skoleeier fordi denne er ansvarlig for infrastrukturen. For skolenes del handler det om bevilgninger og endringer innenfra til en ny mediekultur og digital hverdag for barn og unge. Det er stor variasjon i skolenes bevissthet og kompetanse, noe som fører til økende forskjeller mellom elever og skoler. ITU Monitor 2009 viser at det er stor forskjell mellom grunnskole og videregående skole, og at elevene på videregående skole har bedre tilgang til og hyppigere bruker digitale redskaper enn elever i grunnskolen. Slik jeg forstår dokumentet så antyder de at den store forskjellen kan være at videregående skoler ledes at fylkeskommunen mens grunnskolene ledes av kommunen. I den siste tiden har alle skoler blitt ansvarlige for seg selv og den røde tråden for mange skoler har blitt frynsete. Det kan bli mer tilfeldig hva som skjer innenfor hver skole.
IKT bør også bli en større del av lærerutdanningen. Da jeg gikk på HiO var vi noen elever som valgt å ta del i IKT i praksis. Vi trodde vi skulle lære mye om dette flotte redskapet vi så var fremtiden, men de fleste av oss ble heller skuffet. Vi ble plassert på skoler som hadde IKT som et satsningsområde, de hadde fått en del ekstra bevilgninger til maskinpark. Mine erfaringer var at de brukte pedagogiske ressurser på internett som gruble.net og så videre. Det er supert det, men som sagt dette var ingen nyhet for oss. Dette er ikke lenge siden, jeg var ferdig på HiO 2005.
Det er ikke bare læreren som er deltagende i elevenes digitale kompetanse. Det er også andre elementer som kan virker inn på elevenes digitale kompetanse:
Skolens bruk av en digital læringsplattform til opp og nedlasting av filer. Noen skoler har enda ikke tatt i bruk slike.
Skolens IKT ansvarliges stillingsprosent. Det finnes skoler som kun har IKT ansvarlig i svært lav stillingsprosent.
Skolenes maskinpark og linjekapasitet. Mange skoler har gammel maskinpark. Eller de kan ha dårlig linjekapasitet sik at det blir vanskelig med mange brukere av nettet samtidig.
Tid brukt på skolen til faglig bruk av IKT. Skoler kan kun ha eget datarom som hele skolen skal dele på, ingen maskiner i klasserom. Lett tilgang tilmaskiner fører til mer bruk.
Tid brukt hjemme til faglig bruk av IKT. Lærer må legge opp til oppgaver som kan utføres på datamaskin. Det kan ikke forventes at alle elever har tilgang til maskin hjemme, men det bør være et alternativ å kunne gjøre det. Eller gi de som ikke har muligheten hjemme, ekstra tid på skolen. Legg merke til at faglig er uthevet. Mange elever sier de bruker mye tid hjemme foran datamaskinen og det gjør de nok, men mye av tiden går med til spill og underholdning.
Hjemmeforhold(foresattes utdanningsnivå). Hjemmeforhold som støtter skolens læringsform. Det er ikke en selvfølge at alle elever har dette. Mange foreldre har selv negativ erfaring med skolen som de ikke helt klarer å holde for seg selv.
Spesialisering VG skole.
Alle disse enhetene kan i følge ITU Monitor 2009 være med på å styrke eller svekke elevers digitale kompetanse. Rapporten avslutter med følgende:
”En av skolens viktigste oppgaver er å legge til rette for læring. IKT kan gi bedre kvalitet til lærers undervisning og elevers læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen. En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller hos både lærere og elever.”
Konklusjonen må bli at lærere trenger et kompetanseløft og godt nok utstyret bør være tilstedet på alle skoler slik at det ikke oppstår alt for store skiller mellom skoler, lærere og elever. Det burde kanskje være et felles krav for både lærere og elevers digitale kompetanse. Et styrende organ med tydelige forventninger og krav til alle ledd.



___________________________________________________________________________

ITU (2009) ITU Monitor 2009 – Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf