Hva sier forskning, styringsdokumenter og læreplan om digital kompetanse?

AV HEIDI ALBERTSEN
ITU-monitor
ITU-monitor 2009 er en studie som kartlegger hvor langt grunnskolene på 2., 4., 7. og 10. årstrinn, samt 2. årstrinn på videregående skole har kommet i innføringen av pedagogisk og faglig bruk av IKT. Det blir her blant annet sett på elevenes digitale praksis i skolehverdagen. Her kan vi lese at digitale verktøy ble innført i Kunnskapsløftet som den femte grunnleggende ferdighet i 2006. Vi kan også lese at digital kompetanse skal innføres gradvis i de forskjellige fagene. Det betyr at etter hvert som elevene kommer i høyere trinn på skolen, stilles større krav til deres digitale kompetanse.

ITU-monitor sier videre at læreplanen Kunnskapsløftet ikke er tydelig nok på hva det menes med digitale ferdigheter. Et spørsmål blir da om skolens styringsdokumenter stiller tydelige nok krav til hva elevene skal tilegne seg av digital kompetanse i skolen. For å finne ut dette skal vi nå ta for oss to av skolens styringsdokumenter, St.meld. nr. 30, Kultur for læring 2003-2004 og læreplanen Kunnskapsløftet 2006.

St.meld.nr.30
St.meld. nr. 30, Kultur for læring danner grunnlaget for Kunnskapsløftet. Her vises det til at digital kompetanse er en kompetanse som det blir mer og mer viktig å ha i årene framover for å kunne ta del i framtidens arbeids- og samfunnsliv. Det påpekes videre at grunnutdanningen er sentral i barn og unge sin utvikling av digital kompetanse. Videre kan vi i Stortingsmeldingens punkt 4.6.7 lese hva departementet legger i begrepet digital kompetanse:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse(KUF, 2003-2004, s.48).

Stortingsmeldingen sier også følgende:
"I konkretiseringen av digital kompetanse må både arbeidet med grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og mer avanserte former for digital kompetanse integreres i og konkretiseres gjennom arbeidet med nye læreplaner […](ibid s.49)".

Videre kan vi lese at alle de fem grunnleggende ferdighetene å kunne lese, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy skal være en integrert del av alle fagene i læreplanen.

Læreplanen
I forordet til Læreplanen Kunnskapsløftet, blir ikke begrepet digital kompetanse brukt en eneste gang, men digitale hjelpemidler er uttrykket som blir brukt. Det står at nåtidens skoleelever trenger grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale hjelpemidler i dagens utfordrende kunnskapssamfunn.

I læreplanens innledning står det at elevene gjennom å arbeide med de forskjellige fagene i skolen skal tilegne seg de fem grunnleggende ferdighetene. Å mestre de fem grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for elevens utvikling og læring.

For å finne hva læreplanen forventer at elevene skal kunne av digital kompetanse er det nødvendig å ta for seg planens forskjellige fag. I denne artikkelen har valget falt på de tre basisfagene norsk, engelsk og matematikk og fagenes ferdigheter i nettopp digital kompetanse. Det er kun tatt med mål som bruker begrep som går inn under digital kompetanse og digitale hjelpemidler. Uttrykk som varierte medier og liknende er utelatt i denne artikkelen da uttrykket er for vagt. Det er naturlig å se på læreplanens kompetansemål for grunnskolen. Dette utvalget av trinn er et bevisst valg for å kunne dokumentere hele grunnskolens digitale kompetanseplan og progresjonen fra småskole til ungdomsskole.

Norsk
Under grunnleggende ferdigheter i faget sier Kunnskapsløftet:
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner (UFD, 2006).

2. årstrinn
Kompetansemål:

• Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur.
  


• Bruke datamaskin til tekstskaping
  


• Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier
  

4. årstrinn

Kompetansemål:

• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
  


• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett
  

7. årstrinn
Kompetansemål:

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
  


• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte
  


• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett
  


• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
  


• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene
  

10. åstrinn

Kompetansemål:

• bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid
  


• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
  


• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
  


• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

Engelsk
Under grunnleggende ferdigheter i faget sier Kunnskapsløftet 2006:
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget(ibid).

2. årstrinn
Kompetansemål

• ingen mål

4. årstrinn

• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst

7. årstrinn

• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring
  


• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster
  

10. årstrinn

• kommunisere via digitale medier
  

Matematikk
Under grunnleggende ferdigheter i matematikk sier Kunnskapsløftet 2006:
Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat(ibid).

2. årstrinn
Kompetansemål:

• ingen mål

4. årstrinn

• plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy

• samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel
  

7. årstrinn

• bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt

• representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er

10. årstrinn

• bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

• analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar
  


• gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk

• ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy

• lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst

Oppfyller så skolens styringsdokumenter kravene til digital kompetanse i skolen?
Stortingsmelding nr. 30 gir kun en forklaring på hva digital kunnskap er og legger til den femte grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy.

Når vi ser hele skoleløpet som en helhet, så oppfyller Kunnskapsløftet målene i Stortingsmeldingen. Kunnskapsløftet viser en progresjon fra ferdigheter og kunnskaper til kreativitet og holdninger ved bruk av digitale medier i forbindelse med læring. Læreplanen gir like mye rom for tolkning og tilpasning med tanke på elevenes digitale kompetanse som de andre fagene i planen.

Styringsdokumentene og skolene har en stor utfordring i og med at den digitale virkeligheten forandrer seg så fort. Siden Kunnskapsløftet gikk i trykken, har vi fått både facebook, nettby, MSN og blogger. Dermed mener vi at holdningsaspektet i definisjonen må flyttes fra ungdomsskolen og ned til mellomtrinnet.


____________________________________________________________________


ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned 10.10.2009]
St.meld.nr.30 (2003-2004), Kultur for læring, Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement.
UFD. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Tema/Lareplaner/ [Lastet ned 10.10.2009]