Får elevene sin mediekultur inn i undervisninga?

Innledningsvis vil jeg nevne at jeg jobber på bygdas største 1 til 7 skole med nærmere 500 elever. Vi har tre store klasser på hvert trinn.
På min skole er det nok læreboka og tavleundervisning som er mest brukt. Det er svært få lærere som utnytter elevene sin mediekultur i klasserommet utover å spille spill etc. De lærerne som virkelig lar elevene ta med seg sin mediekultur inn i klasserommet er lærerne på sjette og sjuende trinn. Det finns andre også, men de er det få av. På sjette trinn har de både digital og fysisk kontakt med jevngamle elever i Danmark. Elevene søker på internett, bruker ordbøker, lager presentasjoner med bilde, lyd og film.
Foresatte til elever på fjerde-, femte-, sjette- og sjuende trinn får tilbud om kurs vedrørende holdningsaspektet i digitale verktøy og elever fra femte- til sjuende trinn får det samme i skoletiden. Skolen har egen plan for elevenes ferdigheter.
Vi har som siste skole i bygda fortsatt ikke tatt i bruk en digital læringsplattform som var klar for to år siden. To ansatte ble kurset som administratorer og siden har vi stått på stedet vil. I ITU-monitor 2009 blir det slått fast at det er et gap mellom grunnskoler og videregående skoler når det gjelder bruk av IKT i skolen. På min skole er vi i ferd med å lage et kjempegap allerede mellom barneskole- og ungdomsskoleelever. Det er godt gjort hvis dette ikke forplanter seg til elevenes videre skolegang.
Skolen har et stort og flott datarom med mellomklienter og egen lærermaskin med projektor slik at lærer kan ha felles opplæring i bruk av utstyr. Hvert trinn har fast tid på datarommet hver uke. Med tre klasser på trinnet vil de enten få data her hver tredje uke eller sjeldnere. Som oftest har hver kasse x antall uker sammenhengende. Klasserommene har 4 til 6 mellomklienter og alle lærere har egne tynnklienter på arbeidsplassene sine.
Slik jeg ser det er det forskjellige grunner til dette. Her er lærere som har bestemt seg for ikke å mestre digitale verktøy, lærere som på tross av felles digitalt løft på skolen, ikke føler seg trygge nok til å ta vektøyene i bruk og en ledelse som ikke enda har innsett at skolen faktisk ikke jobber etter kunnskapsløftets intensjoner.
På skolen har vi en lærer som har redusert lærerstilling som har ansvar for skolens maskinpark i en 18% stilling. Han har ingen pedagogisk veiliedningstid, han skal sette opp og koble til etc. Videre har kommunen en 100% stilling som er IKT-ansvarlig for alle bygdas 10 skoler.
Konklusjonen min blir at denne bygda har et stort forbedringspotensiale fra toppen og nedover i hele det pedagogiske systemet. Fra rådmann og ned til all pedagogisk personale.